Inntak av marine fettsyrer hos nyretransplanterte

Nyretransplanterte pasienter med høyt inntak av marine fettsyrer har bedre transplantatfunksjon, en mer gunstig kardiovaskulær risikoprofil, opplever færre avstøtningsreaksjoner og har høyere overlevelse.

Ivar Anders Eide. Foto: Kristian S. Bjerve

Tidligere studier har vist varierende grad av forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdom ved tilskudd av marine fettsyrer, også kalt omega-3-fettsyrer. Det har vært spekulert i om optimalisert blodfortynnende, antihypertensiv og kolesterolsenkende behandling har redusert betydningen av å spise fisk. Søkelyset er i de senere årene blitt rettet mot pasientgrupper som antas å ha spesielt stor nytte av å innta marine fettsyrer, herunder nyretransplanterte pasienter, som har en betydelig overdødelighet av kardiovaskulær sykdom. Man har ikke tidligere i store studier sett på betydningen av fiskeinntak hos organtransplanterte.

I denne studien av 1 990 nyretransplanterte pasienter, med en median observasjonstid på syv år, viste vi at høye nivåer av marine fettsyrer i blod, som uttrykk for høyt inntak av fisk, var assosiert med lavere mortalitet og færre tapte transplantater. Gruppert etter nivå av marine fettsyrer hadde pasienter i øvre kvartil 56  % lavere relativ risiko for død og 82  % lavere relativ risiko for kardiovaskulær død. Høye nivåer av marine fettsyrer var assosiert med en gunstig kardiovaskulær risikoprofil, inklusive høyere HDL-kolesterol og lavere triglyserider og fastende blodsukkernivåer og lavere hvilepuls.

Høye marine fettsyrenivåer var også assosiert med mindre fall i nyrefunksjon, færre avstøtningsreaksjoner etter den initielle fasen (første tre måneder) etter transplantasjon og bedre transplantatoverlevelse. Funnene gir grunnlag for hypoteser om nyrebeskyttende effekter av marine fettsyrer, som potensielt kan ha betydning for pasient- og transplantatoverlevelse.