Prioriteringskriteriene må bidra til at politikerne står til ansvar for sine beslutninger, mener Legeforeningen.
POSITIV: Vi er positive til at det legges frem en stortingsmelding om prioritering, sier Marit Hermansen. Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Stortingsmeldingen om prioritering ble lagt frem av helseminister Bent Høie i juni og er i disse dager til behandling i Stortinget. Formålet med meldingen er å sikre rettferdig, lik og rask tilgang til helsetjenester.
– Vi er veldig positive til at det legges frem en stortingsmelding om prioriteringer, sier president Marit Hermansen, som mener det er behov for mer gjennomgående prioriteringskriterier.
Legeforeningen har ved flere anledninger etterlyst samsvar mellom politiske ambisjoner og krav og forventninger til helsepersonell.
– Når politikerne har vanskeligheter med å si nei, skyves vanskelige prioriteringsbeslutninger over på helsepersonellet. Politikerne kan ikke si ja, ja, og forvente at vi sier nei, sier hun.
Tre viktige kriterier
I Prioriteringsmeldingen foreslår regjeringen at det skal prioriteres etter tre kriterier i helsetjenesten: Nytte, ressurs og alvorlighet. Jo mer nytte, jo høyere prioritet. Jo mindre ressurser som trengs, jo høyere prioritet. Jo mer alvorlig en sykdom er, jo høyere prioritet. Kriteriene skal brukes samlet.
– Legeforeningen er fornøyd med at alvorlighet er tilbake som ett av kriteriene. Dette er et innarbeidet begrep i den kliniske hverdagen, sier Marit Hermansen.
I tillegg foreslår regjeringen ulike definisjoner av kriteriene: En definisjon til bruk på samfunnsnivå og en annen til bruk av klinikere i møte med den enkelte pasient.
– Dette er viktig. Beslutninger som gjøres på samfunnsnivå er annerledes enn beslutninger som fattes i møte med den enkelte pasient. Her har helseministeren lyttet til fagfolkene.
Legeforeningen er også opptatt av betydningen av skjønn:
– Vi kommer ikke utenom at prioriteringer alltid vil innebære en stor grad av skjønn. Matematiske formler og klinisk praksis passer sjelden sammen, sier Hermansen.
Imot fraværsreglene
Prioriteringsproblematikken er høyaktuell etter innføringen av nye fraværsregler for elever i videregående skole. Nå beslaglegges mye av fastlegenes kapasitet på å dokumentere fravær hos elever i videregående skole.
– Dette har ingen helsegevinst, det koster penger og det er på ingen måte alvorlig. Disse reglene er ikke i tråd med hvordan samfunnet ønsker at knappe helseressurser skal prioriteres, sier hun
