Tidligere har jeg kommentert en redaksjonell omtale av en publikasjon fra Nederland om borreliosebehandling (1). I Tidsskriftet nr. 16/2016 er det gitt et tilsvar fra Randi Eikeland ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (2). Jeg er selvsagt enig i at pasienter som ikke har dokumentert eller sannsynliggjort borreliainfeksjon, ikke skal ha langvarig antibiotikabehandling. De skal ikke ha kortvarig heller. Mitt poeng er at studien som omtales ikke må føre til den konklusjon at to ukers antibiotisk behandling av Lyme-borreliose alltid er fullverdig.
Hvis man tolker tittelens formulering «symptoms attributed to Lyme disease» dithen at det egentlig ikke dreier seg om noen Lyme-borreliose, men forskjellige plager pasienter gjerne vil henføre til slik årsak, er det neppe noen uenighet mellom Eikeland og meg. Jeg fastholder at man i det nederlandske arbeidet har inkludert pasienter som ikke engang med noen rimelig sannsynlighet har aktiv Lyme-borreliose. I mitt første innlegg påpekte jeg mangelfull serologisk bekreftelse. Median varighet av symptomer var i alle tre grupper over 2 år. I gruppene manglet henholdsvis 32, 36 og 41(!) % IgG i Borrelia burgdorferi-serologien etter så lang tid. Når ca. 90 % av pasientene dessuten hadde artralgi eller andre muskel-skjelett-symptomer som normalt gir pålitelig IgG-respons, er det åpenbart at undersøkerne ikke burde være «sikre på at personen hadde en aktiv borreliainfeksjon som årsak til sine kroniske plager», slik Eikeland hevder (3).
I Läkartidningen er NEJM-artikkelen redaksjonelt vurdert og kommentert og gitt overskriften Längre tid med antibiotika förbättrade inte borreliosesymtom (4). Det vil av de fleste forstås slik at Lyme-borreliose generelt ikke trenger behandling utover to uker. Jeg har fått kommentarer fra flere norske leger med samme bekymring. Dette er ikke i samsvar med anbefalinger fra noen kompetente miljøer og vil innebære dårlig behandling av flere borreliosekategorier. Det er nok å nevne tilstander som acrodermatitis chronica atrophicans, sent diagnostisert nevroborreliose og artritt, som alle bør behandles i fire uker. Slik er også norske anbefalinger (5).
