I en ny studie hadde pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt uten tegn til hjertesvikt, som fikk betablokker, lavere dødelighet én måned etter infarktet enn dem som ikke fikk medikamentet.
Virkning av betablokker på nervesynapser. Illustrasjon: Science Photo Library
Det er omdiskutert om betablokker skal gis til pasienter etter akutt hjerteinfarkt uten hjertesvikt. Dette har ført til forskjeller i amerikanske og europeiske retningslinjer.
I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ ble over 2 600 pasienter fra et fransk register inkludert (1). Pasientene hadde gjennomgått et akutt hjerteinfarkt uten tegn til redusert venstre ventrikkelfunksjon. Én måned etter utskrivning fra sykehuset hadde gruppen som ble satt på betablokker innen 48 timer, lavere dødelighet (hasardratio 0,46; 95 % KI 0,26 – 0,82), men etter ett år var det ingen forskjell i dødelighet. Etter fem år var dødeligheten ikke lavere hos pasienter som brukte betablokker ett år etter infarktet, enn hos dem som ikke gjorde det.
– Om man skal bruke betablokker etter små hjerteinfarkt, er klinisk svært relevant, sier Ellen Bøhmer, seksjonsoverlege ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet.
– Denne studien gir imidlertid ikke et sikkert svar på om pasienter med hjerteinfarkt som har gjennomgått vellykket revaskulariseringsbehandling og med beskjeden infarktskade, skal ha betablokker, sier hun.
– Dette er en registerstudie hvor det gjøres forvirrende mange analyser av ulike kohorter og med en rekke supplerende analyser for å korrigere for ulikheter mellom gruppene som sammenlignes. Forskjellen er svært stor mellom den populasjonen som fikk betablokker innen 48 timer, og dem som ikke fikk betablokker i dette tidsintervallet. Det er disse analysene som gir opphav til det positive resultatet, sier Bøhmer, som etterlyser randomiserte studier om bruk av betablokker til pasienter som har gjennomgått små hjerteinfarkt og er komplett revaskularisert.
