For de fleste av oss er bildene om jul fylt av stjernedryss og glede. Men for noen har ritualene blitt skjeve og skremmende. Kontrastene i livene våre blir tydeligere i jula.
Vintersola ligger knapt over horisonten og sender lave stråler gjennom gule åkre. Grana lyser grønt langs åkerkanten, og bonden har sådd høsthvete som spirer friskt på jordene lenger framme. Det er lite som minner om min romjulsdrøm; En skulle vøri fire år i romjul’n. I mitt hode går unga etter vægen med høge brøytekanter. Min barndoms jul var fylt av snø. Men når jeg leser sangteksten til Alf Prøysen på nytt, er det ikke spor av snø i den. Underlig.
Eller kanskje ikke. Julesangene er med i paletten av ritualer og gjentakelser som farger den høytiden vi nå går inn i. Det er min barndoms billedbok som kommer fram for mitt indre blikk når jeg synger om romjulsdrømmen. Jeg ser den stille veien for meg, og kjenner tryggheten fra storebrors vaktsomme blikk. Huset ligger der på haugen med lys ut av vinduene. Dette avtalte spillet i overraskelsen, sammen med gleden over å være ventet – og elsket.
Rollespill og gjentakelse, rekvisitter og ritualer, slik har vi alle fått – og vært med på å skape – vår egen jul. Vægen skulle vara lett å gå. For de fleste av oss er bildene fylt av stjernedryss og glede. Men for noen har ritualene blitt skjeve og skremmende. Kontrastene i livene våre blir tydeligere i jula.
Våre juletradisjoner er tett sammenvevd med alkohol; juleøl og akevitt – same procedure as every year. Tradisjoner er viktige, men nettopp derfor har vi alle et ansvar for å ha ekstra oppmerksomhet rundt oss, slik at alle kan være med i fellesskapet. Legeforeningen har vedtatt en aktiv holdning ved servering av alkohol som vi trygt kan slå et slag for inn i julehøytiden. Gode og smakfulle alkoholfrie alternativer skal presenteres og serveres like selvfølgelig som alkohol. Slik kan vi – og de som er med oss – lettere velge. Våre egne valg påvirker andre. Kanskje ett glass er nok i kveld – og så er det gode alternativ på bordet. Mange voksne og barn vil være takknemlige for en aktiv holdning til dette – en bror i femte klassen som rødde væg så folk fekk gå i fred.
Om «vægen» så er snødekt eller i barfrostlandskap betyr mindre. Vi husker hvordan det var å klampre inn på høge hæler. Julepaletten farges av følelsene våre. La oss fylle alle rollene i romjulsdrømmen; Noen skal finne fram maskene, andre skal» rødde væg» og de heldigste skal kanskje sitte djupt i stolen og vente på julbokken.
Riktig god jul!
