Tor-Arne Hegvik & Eivind Alexander Valestrand påpeker i Tidsskriftet nr. 18/2016 at en rekke av problemene i dagens helsetjeneste skyldes ledere med dårlig legitimitet på grunnplanet, overdreven hang til å ville tekkes ledelsesnivået over, og svak lojalitet overfor den pasientrettede virksomheten (1). Det er utvilsomt riktig. Spørsmålet er hva som skal til for å endre dette.
Det kan i og for seg være en god idé å gi medisinstudenter lederopplæring, og for det jeg vet kan det godt tenkes at slik opplæring med hell kan gis ved de lærestedene Hegvik & Valestrand foreslår. Men det vil ikke komme noe tjenlig ut av dette hvis man ikke starter med en grunnleggende drøfting av hvilke verdier fremtidens helseledelse skal bygge på og hvor fremtidens helseledere skal ha sin lojalitet.
Dessverre er leger på ingen måte immune mot å bli slike dårlige ledere. Siden Hegvik & Valestrand nevner sykehusfusjonen i Oslo, er det på sin plass å minne om at leger (med lederutdanning) har stått sentralt i prosessene bak dette meget uheldige eksperimentet (2). På den annen side finnes det eksempler på glimrende helseledere som ikke har helsefaglig bakgrunn i det hele tatt (3).
Spørsmålet er derfor ikke så mye hvordan man skal få gitt leger (og medisinstudenter) ledelsesutdanning, som hvilke ledelsesidealer man ønsker å sosialisere fremtidens helseledere inn i. Helseledelse er nettopp ikke «business administration», men stiller andre krav. Mye ulykke er kommet ut av at man forsøker å styre den offentlige helsetjenesten etter kvasi-markedsøkonomiske prinsipper. Å sosialisere fremtidige leger inn i en forfeilet ledelsesideologi allerede i studietiden, vil lett gjøre vondt verre.
