I Tidsskriftet nr. 12/2016 skrev jurist M. Hovland en kronikk om rettssikkerhet for den psykisk syke. Leder i Norsk psykiatrisk forening, A.K. Bergem, kom med et tilsvar i samme nummer, hvor hun trakk frem momenter for hvorfor tvangsbruken varierer i psykisk helsevern.
Jeg leste med stor interesse Marie Hovlands velskrevne kronikk vedrørende sprik i tvangsbruk ved ulike psykiatriske institusjoner og kontrollkommisjoner ut i fra et juridisk perspektiv (1). Et moment som jeg ut i fra en psykiatrisk synsvinkel synes det er verdt å legge til, er tolkning av psykosebegrepet som er inkludert i begrepet alvorlig sinnslidelse. Begrepet psykose har ingen entydig betydning/definisjon. Det eksisterer flere ulike definisjoner i de ulike oppslagsverk, diagnosemanualer og lærebøker. Den svært strikte definisjonen i ICD-10 er det for eksempel svært få som forholder seg til. Ulike leger/psykologer/kontrollkommisjoner kan således tolke pasienter med like symptomer svært forskjellig alt ettersom hvilken definisjon på psykose de velger å benytte. Dermed vil også vurderingen av pasienter med like symptomer variere og tvangsbruken variere.
