Intrakranial «compliance» og pulsatilitet ved hydrocephalus

Tradisjonell forståelse av hydrocephalus som et resultat av forstyrret netto gjennomstrømming av cerebrospinalvæske bør erstattes av modeller som også tar hensyn til intrakranial «compliance» og pulsatilitet.

Terje Sæhle. Foto: Kristina Øien Sæhle

Shuntbehandling grunnet hydrocephalus er forbundet med høy forekomst av behandlingssvikt, og det etterlyses bedre forståelse av sykdommen og virkningsmekanismen bak behandlingen.

Den klassiske beskrivelsen av hydrocephalus bygger på en forståelse av statisk forhøyet intrakranialt trykk grunnet forstyrret netto gjennomstrømming (bulk flow) av cerebrospinalvæske. Rasjonalet bak shuntbehandling er normalisering av trykket ved å drenere bort overskudd av væske. Hjernen er imidlertid ikke statisk, men kjennetegnes av kontinuerlige pulsasjoner og trykkfluktuasjoner som påvirkes av intrakranial «compliance» (volumendring delt på trykkendring).

Min doktogradsavhandling bygger på fem artikler hvor man utfordrer tradisjonelle modeller og gir støtte for at intrakranial «compliance» er en viktig faktor i hydrocephalus. I en randomisert, kontrollert studie med gradvis justering av shuntventiler over et halvt år avdekket vi ingen signifikant sammenheng mellom drenasjemotstand og grad av klinisk bedring eller alvorlig overdrenasje hos pasienter med normaltrykkshydrocephalus. Vi gjennomførte også deskriptive studier av nesten 300 pasienter med hydrocephalus, som ble utredet med invasiv måling av intrakranialt trykk, og disse avdekket en mer signifikant stigning i pulsatilt trykk enn statisk trykk ved underdrenasje av cerebrospinalvæske.

Modeller som integrerer intrakranial «compliance» er også i stand til å forklare mange andre kliniske observasjoner som ikke kan forklares av den klassiske modellen. En mer presis forståelse av hydrocephalus og intrakraniale trykkforhold er viktig for å forbedre behandlingsmodalitetene i fremtiden.