MR-undersøkelse predikerer behandlingsrespons ved akromegali

Med MR-undersøkelse og histologi kan man identifisere pasienter med god forventet respons på medikamentell behandling.

Ansgar Heck. Foto: Privat

I Norge oppdager man ca. 25 nye pasienter med akromegali årlig. Symptomene oppstår langsomt, og det tar ofte lang tid før sykdommen diagnostiseres. Leddsmerter, hodepine, bløtdelshevelse i fingrene, hender, føtter, men også i ansiktet og øvre luftveier er vanlig tidlig i sykdomsforløpet. De typiske trekkene og skjelettforandringene utvikles over lang tid med udiagnostisert sykdom.

Oppdages sykdommen tidlig, og svulsten er liten, kan en hypofyseoperasjon helbrede pasienten. Men oftest har adenomet vokst utover hypofysen, og det er aktuelt å gi somatostatinanaloger som motvirker veksthormonproduksjonen og gir tumorskrumpning. Det er forskjell i behandlingsresponsen mellom pasienter.

I mitt doktorgradsarbeid har vi identifisert faktorer som kan predikere effekten av somatostatinanaloger. 131 pasienter behandlet ved Oslo universitetssykehus mellom 1996 – 2013 ble inkludert i studien. Vi fant at adenomer med høy tetthet av veksthormonvesikler og høyt uttrykk av somatostatinreseptorer type 2a responderte bedre på behandling med somatostatinanaloger. T2-vektet MR-undersøkelse kan skille mellom adenomer med høy og lav tetthet av veksthormonvesikler. Resultatene fra MR-undersøkelsen foreligger allerede ved diagnosetidspunktet, mens histologisvar først foreligger etter en operasjon.

Med T2-vektet MR-undersøkelse er det derfor mulig å identifisere pasienter som kan forventes å ha god effekt av somatostatinanaloger allerede før en operasjon. Dermed kan pasienter med akromegali få et bedre og individuelt tilpasset behandlingsforløp.