Alkoholforbruket i Norge er økende. Leger bør være bevisste på signaleffekter ved egen alkoholbruk, mener Gunnar Ramstad i Hordaland legeforening.
STORT OPPMØTE: Vinspaltist Ingvill Tennfjord og universitetslektor Kari Lossius, her med Hordaland legeforenings leder Gunnar Ramstad, trakk mange til møte om alkoholens gleder og farer. Foto: Privat
– Alkoholbruken i Norge har passert alkoholbruken i Italia når det gjelder mengde alkohol per innbygger, forteller Gunnar Ramstad, fastlege og leder i Hordaland legeforening.
Der vinforbruket i middelhavslandene er nedadgående, går det motsatt vei i Norge. Og det er vinkonsumet som øker.
– Nordmenn har råd til å kjøpe god vin. Realiteten er at Norge har noe av den rimeligste vinen i Europa i forhold til befolkningens inntektsnivå, sier han.
Økende interesse for vin
– Vi ser hvordan vin omtales i egne spalter i aviser og tidsskrifter, det er en mengde vinklubber og det å ha god greie på vin er ansett som positivt. Det er mange leger blant vinkjennerne og de drikker dyre viner, sier Ramstad.
Samtidig er farene ved alkoholbruk velkjente og Legeforeningen har en tydelig restriktiv alkoholpolitikk. Dette var bakgrunnen for at styret i Hordaland legeforening i desember valgte å arrangere et medlemsmøte der de ville ta opp dualismen med vin og vinklubber og hvilke helseskader alkoholbruk fører med seg.
Kan ha smitteeffekt
Foreningen inviterte vinspaltist i Aftenposten Ingvill Tennfjord og klinikkdirektør og universitetslektor Kari Lossius ved Bergensklinikkene til å innlede. Tennfjord holdt foredraget «Klasereisen – om vin og bruk av vin», mens Lossius snakket om konsekvensene av økende alkoholbruk i befolkningen under overskriften «Når et «snev av lakris, solbær og tobakk» ender opp med skrumplever».
I meningsutvekslingen etter foredragene, ble det blant annet pekt på dilemmaet som høystatusgruppene og deres vinforbruk og holdninger signaliserer og på overslagseffekten det kan ha til andre i samfunnet.
Gunnar Ramstad mener at den enkelte lege også har et ansvar.
– Som enkeltindivider har legene en utfordring i å være seg bevisst at forbruket av vin blant leger kan ha samfunnsmessige overslagseffekter. Den enkelte lege bør i større utstrekning spørre pasientene om deres alkoholvaner, sier han.
Gode holdninger i Legeforeningen
Ramstad fremhever Legeforeningens aktive holdning på området alkoholpolitikk.
– Gjennom sin alkoholpolicy og bevissthet på bruk av alkohol i ulike sammenhenger, har Legeforeningen evnet å endre alkoholkulturen i organisasjonen i en svært positiv retning, mener Ramstad.
Han trekker frem at foreningens regler på interne arrangementer: begrensinger i antall alkoholenheter som serveres, det serveres alltid et godt alkoholfritt alternativ og alkohol dekkes ikke på reiseregninger.
Kari Lossius påpekte også betydningen av Legeforeningens bevisste holdning til alkoholbruk i egen organisasjon som viktig og positiv.
– At Legeforeningen jobber for å redusere tilgangen på alkohol gjennom høye avgifter, å opprettholde Vinmonopolet og ha en streng håndheving av skjenkebestemmelser er bra. Det er også bra at foreningen er tydelig på at taxfree-salget bør avvikles, sier Ramstad og legger til:
– Legeforeningen følger liv og lære på dette området. Det er jeg stolt av, fordi det har en betydning overfor våre omgivelser.
