I Tidsskriftet nr. 21/2016 under spalten «Fra andre tidsskrifter» presenteres en metaanalyse publisert i JAMA (1) som understreker betydningen av å komme raskt til endovaskulær behandling (trombektomi) ved akutt hjerneinfarkt. Overlege Eva Jacobsen ved nevroradiologisk seksjon på Rikshospitalet blir bedt om å kommentere artikkelen, og det er vanskelig å være uenig med henne i at resultatene viser at det er viktig med god logistikk både ved sykehus som primært mottar pasientene og sykehus der trombektomi utføres (2).
Det føles imidlertid betimelig å påpeke at denne typen studier også er et innlegg i debatten om hvor denne behandlingen skal tilbys og hvem som skal utføre prosedyren. Etter de oppsiktsvekkende gode resultatene fra flere randomiserte studier i 2015 hvor gunstig effekt av mekanisk trombefjerning i fremre kretsløp ble dokumentert for første gang, pågår det nå over hele verden en diskusjon om hvordan disse resultatene skal påvirke organiseringen av mottak av pasienter med akutt hjerneslag. Dette er en kompleks problemstilling hvor mange hensyn skal tas, blant annet fordi prosedyren, som Jacobsen sier, er teknisk krevende og medfører potensielt alvorlige komplikasjoner.
Her i Norge skal trombektomi diskuteres i Beslutningsforum for nye metoder. I rapporten fra Folkehelseinstituttet som skal danne grunnlaget for beslutningen som skal tas kan man lese: «Det synes nødvendig å etablere flere intervensjonssentra, eventuelt i samarbeid med andre intervensjonsradiologiske miljøer» (3). Mitt inntrykk fra blant annet nasjonalt møte om endovaskulær slagbehandling i Oslo oktober 2015 er at det finnes sterke meninger rundt dette spørsmålet hos toneangivende fagfolk. Jeg tror at en åpen faglig debatt om dette, for eksempel her i Tidsskriftet, ville komme pasientene til gode.
