De som er genetisk disponert for hjertesykdom, kan redusere risikoen betraktelig ved en sunn livsstil, viser ny studie.
Både genetiske forhold og livsstil har betydning for utvikling av hjerte- og karsykdom. Hvor mye betyr livsstilen dersom man allerede er familiært disponert for å utvikle slik sykdom?
Risikoen for hjertesykdom ble bestemt prospektivt i tre kohorter, to fra USA og én fra Sverige, og i én amerikansk tverrsnittsstudie (1). Til sammen omfattet de fire studiene nesten 56 000 personer. Genetisk risiko ble bestemt ved en risikoskår basert på opptil 50 enkeltnukleotidpolymorfismer som tidligere er vist å være assosiert med hjerte- og karsykdom. Deltagernes livsstil ble vurdert på grunnlag følgende faktorer: ingen røyking, ingen fedme, regelmessig fysisk aktivitet og sunn diett. Gunstig livsstil ble definert som bekreftende svar på spørsmål om minst tre av disse faktorene.
Personer med høy genetisk risiko for hjerte- og karsykdom hadde 91 % høyere relativ risiko for koronare hendelser (HR 1,91; 95 % KI 1,75 – 2,09). Hos høyrisikoindividene var en gunstig livsstil assosiert med 46 % lavere relativ risiko for koronare hendelser (HR 0,54; 95 % KI 0,47 – 0,63). I tverrsnittsstudien var en gunstig livsstil assosiert med signifikant mindre aterosklerose i koronarkar ved både lav, middels og høy genetisk risiko.
– Denne studien tilfører viktig ny kunnskap, sier Kjetil Retterstøl, professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, og overlege ved Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus. – For det første viser den at det er mulig å identifisere personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom ved såkalt villscreening. Dette er viktig fordi vi nå har effektive virkemidler for å forebygge slik sykdom. For det andre belyser studien et fenomen som fortjener økt oppmerksomhet, nemlig at sunn livsstil er ekstra viktig for dem som er født med økt genetisk risiko for aterosklerose, sier han.
– Studien viser også at man på et generelt befolkningsnivå nå er i stand til å gruppere i høy versus lav risiko for hjerte- og karsykdom med en styrke som er av klinisk betydning. Det er gammelt nytt når det gjelder livsstil, men ikke når det gjelder utregnet polygen risiko, sier Retterstøl.
