Leder for Rådet for legeetikk har et særlig ansvar for å uttrykke seg varsomt om kollegers ytringer i offentligheten.
En lege har gitt uttrykk for kontroversielle meninger i diskusjoner om innvandringspolitikk. Denne legen arbeider med asylsøkeres helse både som ordinær lege og som sakkyndig for myndighetene. Pressen tok opp saken, og legen befant seg plutselig som nyhetsoppslag på forsiden av mange riksdekkende medier (1). Navn og bilde ble offentliggjort, og han møtte sterk kritikk både for sine meninger og for koblingen mellom meningene og arbeidet.
I den forbindelse ble også leder av Rådet for legeetikk Svein Aarseth intervjuet – og bidro til kritikkbølgen fra mediene (2). Selv om han uttrykte seg i nokså generelle vendinger, var kritikken ikke til å misforstå. Men saken var neppe godt belyst og hadde trolig ikke vært behandlet i Legeforeningens etiske komité.
Det er tøft å stå oppreist når pressen jager i flokk. Man bør kunne forvente at Legeforeningens ledende representanter ikke uten videre kaster seg på medienes massive kritikk og dermed forsterker en allerede voldsom personlig belastning for en kollega. I denne saken vil allmennheten oppfatte at lederen av etisk råd støttet pressestormen mot den aktuelle legen.
Lederen av Legeforeningens etiske råd må uttrykke seg slik at ingen kan mistenke ham for å misbruke sin posisjon til å markedsføre egne, personlige meninger i samfunnsspørsmål. I medieoppslag vil en uttalelse fra rådets leder bli oppfattet som at hele rådet står bak uttalelsen. Lederen bør derfor vise tilbakeholdenhet med å komme med spontan offentlig kritikk av en kollega i en opphetet mediesituasjon.
Les også tilsvar: Rådet for legeetikk
