Legeforeningens etiske råd skal fremme legers yrkesetikk.
Gunnar Tanum mener at jeg, som leder i Rådet for legeetikk, har et særlig ansvar for å uttrykke meg varsomt om kollegers ytringer i offentligheten. Jeg er enig i det. Samtidig har jeg et ansvar for å fronte legers yrkesetikk. Noen ganger blir det krevende avveininger. I den konkrete saken gjelder det en lege som er deleier i og jobber i et firma som selger kurative og sakkyndige tjenester til Politiets utlendingsinternat og som har ytret seg innvandrerkritisk i sosiale medier. Da jeg uttalte meg til Ny Tid, skjønte jeg at dette ville bli en mediesak. Det dreide seg altså ikke om en spontan offentlig kritikk av en kollega i en opphetet mediesituasjon. Det er ikke vanskelig å forstå at det ble krevende for kollegaen. Det jeg uttalte, er godt forankret i Legeforeningens og rådets standpunkter, og mine uttalelser var etter min vurdering generelle og varsomme (1).
Rådet for legeetikk har uttalt: «Rådet vil på generelt grunnlag oppfordre leger til å være varsomme med å komme med ytringer i offentligheten (inkludert sosiale medier) som kan tolkes å være i strid med grunnleggende menneskerettigheter, jf. Etiske regler for leger Kap I, § 1. Den som ytrer noe kan ha en helt annen intensjon med sitt budskap enn slik det oppfattes av andre» (2).
Det er sjelden anledning til å forankre uttalelser til pressen i rådet forkant, men rådet ga meg spontant positive tilbakemeldinger på mine uttalelser. I den konkrete saken har jeg ikke markedsført egne, personlige meninger, men Legeforeningens og rådets standpunkter. Det har jeg også kollegers støtte for (3).
Les også: Etikk i legeforeningens etiske råd?
