Immunologiske mekanismer for drap av kreftceller

For å få fullt utbytte av immunterapi må vi forstå hvordan immunsystemet utfører drap på kreftceller og hva som hindrer denne effekten.

Fredrik Hellem Schjesvold. Foto: Privat

Immunresponser mot kreft er komplekse prosesser, med involvering av flere celletyper og molekylære signalsystemer. Kreftceller angripes konstant av immunceller, men har egenskaper som kan dempe disse angrepene. For å kunne utnytte immunsystemets evne til å drepe kreftceller maksimalt er det viktig å forstå dette samspillet.

I en musemodell av benmargskreft har vi gjort studier av hvordan immunsystemet tar livet av kreften ved hjelp av T-lymfocytter og makrofager. Makrofager er sentrale celler i betennelsesreaksjoner og i kreftsvulster og kan utføre flere funksjoner. Når de stimuleres riktig, kan de drepe kreftceller slik de også dreper bakterier og andre mikrober. Men med feil stimuli kan makrofager legge til rette for vekst og spredning av kreftsvulsten.

I våre studier har vi vist hvordan makrofager bare kan virke over svært korte avstander og hvordan gjenværende kreftceller etter hvert endrer seg og vokser ut som resistente celler som ikke lar seg gjenkjenne av immunsystemet. Vi har også påvist hvordan man med medikamenter kan påvirke både mengden av makrofager og hvordan de oppfører seg, med potensielt stor betydning for kreftforløpet.

Våre resultater viser at det er stort potensial for makrofager i kreftbehandlingen, men vi har også påvist konkrete begrensninger. For å kunne utnytte disse immuncellene maksimalt må vi finne metoder som overvinner disse begrensningene.