Magnetisk resonanstomografi og kirurgisk behandling

Introduksjonen av magnetisk resonanstomografi har påvirket spinalkirurgien på forskjellige måter.

Clemens Weber. Foto: Svein Lunde, Stavanger universitetssjukehus

Magnetisk resonanstomografi (MR) er vanligste bildeundersøkelse for å fremstille spinale sykdommer. Bruken har økt mye siden introduksjonen i Norge i 1986. Målet med forskningen vår var å evaluere ulike effekter som introduksjonen av denne undersøkelsen kan ha hatt på kirurgisk behandling av spinale sykdommer.

I den første av totalt tre studier har vi først beskrevet insidensraten av primære spinale svulster i perioden 1993 – 2011. Antall operasjoner for spinale svulster har økt betydelig i studieperioden – uavhengig av pasientalder eller histopatologisk type. I samme tidsrom har antall MR-tomografer her i landet økt fra åtte i 1993 til 125 i 2011. Økningen i kirurgisk behandling av spinale svulster synes å sammenfalle med økt tilgang til MR-diagnostikk.

I den andre studien undersøkte vi sammenhengen mellom grad av lumbal stenose vurdert ut fra MR-bilder og kliniske symptomer. MR-bilder av pasienter som ble operert for lumbal stenose ble analysert og stenosegrad ble fastsatt (mild, moderat, alvorlig eller ekstrem stenose). Vi fant ingen korrelasjon mellom grad av stenose på MR-bildene og pasientens symptomer før operasjonen eller ett år senere.

I den siste studien ble pasienter som var blitt operert for lumbalt prolaps undersøkt med postoperativ MR. En restmasse i det opererte område i spinalkanalen som forsvinner etter tre måneder er et vanlig MR-funn hos dem som er symptomfri etter operasjonen. Dette vanskeliggjør tolkningen av postoperativ MR hos pasienter som har persisterende plager etter prolapskirurgi.

Resultatene gir økt kunnskap om MR-undersøkelse og spinalkirurgi.