– Legeforeningen har som mål at helsetjenesten skal ledes så godt som mulig, sier visepresident i Legeforeningen Jon Helle. Han anbefaler flere å søke formell kompetanse.
BØR SØKE: Snart går søknadsfristen for masterprogrammet i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo ut. Visepresident i Legeforeningen og leder i Overlegeforeningen Jon Helle anbefaler sykehusleger å søke. Foto: Arne Vatnøy.
Ledelse er et tema som har stått sentralt i Legeforeningens arbeid over mange år. Foreningens visjon er at flere leger skal lede og at de skal vokse i sine lederroller.
– God ledelse har stor betydning for resultatene som oppnås i helsetjenesten – både for arbeidsmiljø og for kvalitet i pasientbehandling. En god leder tar fullt ansvar for drift og har kompetanse innen ledelse, sier Helle som også er leder i Overlegeforeningen.
For å få til best mulig styring er tildeling av myndighet og rammer til å kunne ta lederansvar viktig, understreker han.
– Samtidig er det viktig at leger tar ansvar for å øke sin kunnskap om ledelse.
– Må kvalifisere oss
Legeforeningen tok allerede i 1983 initiativ til å få opprettet en utdanning i administrasjon og økonomi for leger ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det er i dag blitt til masterprogrammet i helseadministrasjon.
– Legeforeningen var sentral da masterstudiet i helseledelse ble etablert, og programmet har utviklet seg til et viktig og populært studium for våre medlemmer. Kurset har bidratt til at mange leger har fått formell lederkompetanse ved siden av sin kliniske kunnskap, forklarer Helle.
Tidligere krevde deltakelse i programmet minimum fire måneder sammenhengende permisjon. Fra og med høsten 2016 har studiet blitt lagt om til et samlingsbasert løp over tre semestre. Overlegelederen oppfordrer sykehusledere til å søke seg til kurset.
– Vi ser at mange leger vegrer seg for å ta lederansvar, men den norske helsetjenesten trenger gode legeledere. Dette masterprogrammet er en god måte å styrke egen kompetanse, sier han.
– Krevende å lede
Masterprogrammet i helseadministrasjon gir innsikt i det norske helsevesenet og kunnskap om helseledelse og helseøkonomi. Studiet er åpent for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som har ledererfaring fra tidligere.
– Studiet er et tilbud til de med erfaring fra helsevesenet som vil ha mere kompetanse, forklarer Jan Frich, leder ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Institutt for helse og samfunn.
– Det er krevende å lede og med økende kompleksitet i oppgavene vil formell og systematisk utdanning være en fordel. Man kan lede en avdeling uten utdannelse i ledelse, men i mer tjenesteovergripende ledelse – som på klinikknivå der det er en heltidsjobb – blir det mer komplekst. Man skal kunne mye om blant annet personalledelse, juss, økonomi og kvalitetsarbeid. Studiet gir en systematisk gjennomgang av slike temaer. Slik kan man få ballast, noe mer å spille på, sier Frich.
Foredler erfaringer
1. mars er søknadsfristen for å bli en av de 30 studentene på høstens nye kull. Med mange søkere kreves det et godt motivasjonsbrev for å bli aktuell kandidat, forklarer Jan Frich.
– Det er viktig at den enkelte får frem i motivasjonsbrevet hvor man kommer fra, hva man tenker at man kan – og hvor man er på vei. Det bør være en ambisjon om å gå videre med dette. Utdanningen skal foredle erfaringer og gjøre at man kan få nye ledelsesoppgaver. Arbeidsgivere legger nok mer vekt på formell utdanning i dag. Det er konkurranse om lederjobbene og man står sterkere med en formell utdanning.
Visepresident Jon Helle håper legeledere vil fortsette å søke seg til programmet i fremtiden og er godt fornøyd med tilbudet.
– Legeforeningen har som mål at helsetjenesten skal ledes så godt som mulig og er veldig glad for at Senter for helseadministrasjon kontinuerlig jobber med å utvikle tilbudet innen ledelsesopplæring.
