Færre har høyt blodtrykk, men blodtrykksforsker understreker viktigheten av å få pasientene helt ut av risikosonen.
NYE RETNINGSLINJER: Snart fornyes gjeldende retningslinjer for behandling av høyt blodtrykk. Illustrasjonsfoto: Colourbox
En ny oversiktsstudie publisert i The Lancet viser at gjennomsnittlig blodtrykk faller i Norge, i likhet med andre høyinntektsland.
– En fjerdedel av den voksne befolkningen får behandling for høyt blodtrykk. Det er nesten ingen som går rundt med et blodtrykk på 180 lengre, sier Sverre Erik Kjeldsen, professor og seksjonsoverlege på hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
Kjeldsen har over mange år forsket på hypertensjon, hypertensiv hjertesykdom og forebygging av hjerneslag. Han har blant annet mottatt Nasjonalforeningen for folkehelsens hjertepris for sitt omfattende forskningsarbeid og innsats for fagfeltet.
Store svakheter ved studier
Snart fornyes de gjeldende retningslinjene for behandling av høyt blodtrykk. Dagens anbefaling er oppnådd blodtrykk under 140/90 mmHg, under 130/80 ved 24 timers-blodtrykksmåling.
– Alle studier og metaanalyser viser at man har gevinst av å senke blodtrykket under disse grensene, understreker Kjeldsen.
Nylig skapte en stor internasjonal metaanalyse publisert i The Lancet diskusjon om målet for behandling av høyt blodtrykk. Ifølge artikkelen kan en senkning av overtrykk med 10 millimeter kvikksølv hos personer med høy risiko for hjerte- og karsykdommer redusere risikoen for alvorlig hjertesykdom, slag og hjertesvikt med 20 prosent eller mer. Risikoen falt også for de med utgangsblodtrykk lavere enn 130 mm Hg. Den amerikanske SPRINT-studien som ble publisert i The New England Journal of Medicine for vel et år siden ga også diskusjoner om behandlingsmålet burde endres. Kjeldsen mener at det ikke er belegg for å endre anbefalingene.
– Det er store svakheter ved flere av disse studiene, sier Kjeldsen.
– Det er klart man får signifikante resultater i en metaanalyse med 600 000 deltakere, og i SPRINT-studien brukte amerikanerne en helt ny metode for blodtrykksmåling som oversatt til kontormåling tilsvarer systolisk blodtrykk under 140 mm Hg.
Ved grensen øker risikoen
Kjeldsen understreker at det viktigste er å få pasientene under den vanlige grensen på 140/90 mm Hg.
– Mange leger er fornøyd med å nå 140/90, men det er ved dette nivået at risikokurven knekker oppover. Derfor er det viktig å få pasientene under denne grensen, sier han.
Det har nylig blitt vurdert om behandlingsmålet skal senkes.
– Det er mulig at nye europeiske retningslinjer i 2018 vil anbefale blodtrykksmål «ned mot 130/90» – for å markere at 140/90 mm Hg ikke er godt nok, sier Kjeldsen.
Det er ikke forventet at de norske retningslinjene vil endres i denne omgang.
– Det er viktig at vi behandler etter nivåene det er dokumentasjon for, med medikamenter med god effekt og uten å påføre folk bivirkninger, men at vi samtidig ikke overbehandler, avslutter Kjeldsen.
