Det er prisverdig at Tidsskriftet refererer viktige funn fra ledende internasjonale tidsskrifter. En forutsetning er selvsagt at sentrale funn er korrekt gjengitt og fortolket, men forutsetningen blir ikke alltid oppfylt, dessverre. I Tidsskriftet nr. 20/2016 omtaler Matilde Risopatron Berg (1) funn fra to artikler fra PPROTECT-studien som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine. Artiklene beskriver funn om henholdsvis prostatakreftspesifikk tiårsoverlevelse og livskvalitet hos engelske menn med lokalisert prostatakreft som i perioden 1999 – 2009 ble randomisert til enten radikal prostatektomi, høydose strålebehandling eller aktiv monitorering.
Basert på artikkelen til Hamdy og medarbeidere (2) refererer Berg at tiårsmortalitet «som følge av prostatakreft» var lik i de tre behandlingsarmene. Et forhold er at det korrekte fagutrykket her er «prostatakreftspesifikk mortalitet» Det anføres korrekt at progredieringsraten var signifikant høyere hos pasienter i armen for aktiv monitorering sammenlignet med de opererte eller strålebehandlede mennene. PROTECT-studien viser således at prostatektomi eller strålebehandling reduserer risikoen for progrediering av ikke-metastatisk prostatakreft. I denne sammenhengen savner man informasjonen om at 433 av 545 pasienter med aktiv monitorering ikke trengte noen form for lokalbehandling i løpet av følgende ti år. Dette er et funn som burde ha vært nevnt. Dessverre nevner Berg heller ikke funnet om at den prostatakreftspesifikke mortalitet var mindre enn 1,5 % i alle tre behandlingsgruppene. Denne lave prosenten representerer et viktig faktum for informasjonssamtalene som urologer og onkologer har med pasientene før behandlingen starter.
Artikkelen til Donovan og medarbeidere (3) bekrefter de velkjente behandlingsrelaterte forskjellene i bivirkningsprofilen. Dessverre er referentens avslutning med noe lavere livskvalitet etter strålebehandling feilaktig, siden artikkelen beskriver den samme livskvaliteten for alle tre behandlingsgrupper ti år etter behandlingsstart. God livskvalitet er et prioritert mål i behandlingen av prostatakreft, og derfor er det viktig at sentrale funn formidles korrekt til Tidsskriftets lesere.
I referentens omtale savner jeg også en mer overgripende vurdering og sammenligning av funnene i forhold til dagens behandlingspraksis i Norge. I Norge er indikasjonen for aktiv monitorering i dag snevrere enn i PROTECT-studien, og tilbys bare pasienter med lav risikoprofil (PSA < 10 μg/l, Gleason-skår < 8, ikke-palpabel tumor) i prostata og dermed lavere risiko for progrediering. Ifølge årsrapporten fra det nasjonale Prostatacancerregisteret fra 2015 tilhører omtrent 20 % av nydiagnostiserte menn gruppen der aktiv monitorering kan vurderes (4).
