Takk for bidrag i "Språkspalten" av Tidsskriftet om bruk av NOAK- versus DOAK-forkortelsen. Det er lett å enes om at to ulike forkortelser for disse legemidler er uheldig.

Imidlertid er forfatterens konklusjon at man bør velge DOAK som førstevalg problematisk. Det vi ser er at ulike fagområder prioriterer forskjellig. Mens DOAK er mer vanlig i hematologiske miljøer, har NOAK befestet seg i kardiologiske miljøer, akkurat som forfatteren selv påpeker.

En av premissleverandørene for mye av det som skjer faglig i europeisk kardiologi er vårt europeiske fagselskap ESC (European Society of Cardiology). ESC har ved sitt valg av nomenklatur støttet seg til et posisjonspapir av ESC-enheten "Working Group on Thrombosis", som argumenterer for fremtidig bruk av NOAK-forkortelsen (1). Alle artikler i ESC-regi, både retningslinjer så som den nye atrieflimmerretningslinjen fra 2016 (2), og artikler som publiseres i "European Heart Journal", følger nå denne anbefalingen. Norsk Cardiologisk Selskap tiltrer vanligvis ESC sine retningslinjer etter nøye vurdering og med visse landspesifikke tilpasninger. NOAK forkortelsen er således også meget vanlig i norsk kardiologisk litteratur.

Som konklusjon er hensikten med forfatterens anbefaling god, men toget har gått for lengst. Vi må trolig leve med at det fortsatt vil være to navn for samme kjære barn.

Litteratur
1. Husted S, de Caterina R, Andreotti F et al.: Non-vitamin K antagonist oral anticoagulants (NOACs): No longer new or novel. ESC Working Group on Thrombosis Task Force on Anticoagulants in Heart Disease. Thromb Haemost. 2014;111(5):781-2
2. Kirchhof P, Benussi S, Kotecha D et al.: 2016 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with EACTS. Eur Heart J. 2016;37(38):2893-2962.