Operasjonsvolum og reoperasjoner etter kneprotesekirurgi

Sykehus med høyt volum av kneproteseoperasjoner hadde bedre resultater og færre revisjoner enn sykehus med lavt operasjonsvolum.

Mona Badawy. Foto: Jørgen Barth

Det opereres nå ca. 6 000 kneproteser per år i Norge. Disse registreres i Nasjonalt register for leddproteser. 10 – 20 % av befolkningen har risiko for å utvikle kneartrose. Av disse får ca. 50 % symptomatisk artrose og kan ha behov for kneprotese. Rundt 90 % får totalprotese, de resterende 10 % uniprotese. Det er varierende resultater etter kneproteseoperasjoner, og vi ville undersøke om noe kunne forklares med lavt versus høyt volum i sykehusene. Spesielt for uniprotesene er det lenge vist høy revisjonsrisiko sammenlignet med totalprotesene.

I mitt doktorarbeid fant vi en betydelig variasjon i sykehusenes operasjonsvolum, både for totalproteser og uniproteser. For totalprotesene fant vi at sykehus der man opererer flere enn 100 per år, hadde de beste resultatene. For uniprotesene var tallene generelt mye lavere – i 2008 var gjennomsnittsvolumet av uniproteser åtte per sykehus per år, sammenlignet med 60 totalproteser. Ved sykehus der man opererte mer enn 40 uniproteser per år, var risikoen for reoperasjon minst, sammenlignet med sykehus der det ble operert under ti per år.

Leddregisteret har på bakgrunn av våre funn oppfordret norske ortopeder til enten å øke operasjonsvolumet for uniproteser eller sende pasientene til et annet sykehus som gjør mange slike operasjoner. Dette har resultert i at færre sykehus opererer uniproteser, og disse har dermed større volum. Det virker nå som om resultatene er blitt bedre i siste tidsperiode.