Helsesektoren forskjellsbehandles når politikerne bevilger penger over statsbudsjettet, viser ny rapport.
Da vi la fram rapporten Bruker vi for mye penger på helse? 10. mars vakte det både begeistring og kritikk. Rapporten beskriver en virkelighet som både pasienter og helsearbeider kjenner seg igjen i, samtidig som den utfordrer hvordan vi ser på nytten av investeringer i helse opp mot andre sektorer. Det skaper debatt.
Legeforeningen og Sykepleierforbundet står sammen bak denne rapporten. Våre to foreninger representerer grunnfjellet i norsk helsevesen. Våre medlemmer ønsker å skape de gode pasientmøtene, men ressursmangelen er en utfordring i hverdagen. Våre medlemmer brenner for fagutviklingen og streber etter å levere tjenester av høy kvalitet. Også dette butter i hverdagen.
Hvert år, når statsbudsjettet legges fram, er gjennomgangsmelodien at helse er budsjettvinner. Vi behandler flere pasienter, vi utfører mer avansert behandling og vi har blitt flere leger og sjukepleiere. Men hvorfor opplever helsepersonell at utviklingen går i feil retning? Menon-rapporten viser at investeringenes andel av budsjettet har gått ned. Vi klarer ikke sette av penger til nødvendig vedlikehold og fornying av medisinsk teknisk utstyr. Vi bygger for små sykehus, og IT-systemene blir for gamle. Denne situasjonen kjenner våre medlemmer seg igjen i. Vi løper raskere og raskere, og har mindre og mindre tid med pasientene. Vi opplever hver dag at bygg og utstyr hindrer oss i å jobbe godt. Verdifull tid går til spille, og vi får ikke så gode forløp for pasientene som vi skulle ønske. Leger og sykepleiere ønsker å jobbe smartere – men da trenges god infrastruktur og moderne utstyr.
Samfunnet må investere i helse for å møte framtida. I andre sektorer vurderer man investeringene opp mot hvor mange arbeidsplasser som skapes og tid som spares. Innen samferdsel ser man på menneskeliv som reddes ved at en vei bygges. Vi stiller spørsmålet om hvorfor et liv spart på veien teller mye mer enn et liv spart på operasjonsbordet. I denne Menon-rapporten utfordrer vi det tradisjonelle fokuset på kostnadskontroll i helsesektoren. I kampen om kronene på statsbudsjettet trenger vi et bredere perspektiv enn det tradisjonelle fokuset på kostnadskontroll. Og det er her vi beskyldes for å tråkke uti med begge beina. Det er bred politisk enighet om at i helsesektoren regner vi ikke på nytten av liv. En frisk ung arbeidsfør mann skal ikke ha fortrinn til kreftbehandling framfor en ufør eldre kvinne.
Vi er enige om helsetjenestens verdigrunnlag. Men vil veiutbyggingen da alltid seire over pasientens helsetjeneste? Investeringer i sykehusbygg, IT-utstyr og strålemaskiner gir også arbeidsplasser og mulighet for samfunnsgevinst. Befolkningen ønsker å prioritere helse. Vi mener at rapporten vår er viktig for å gi politikerne et godt beslutningsgrunnlag for sine overordnede prioriteringer. Så får vi heller våge å bli litt våte på beina. Det er bedre enn å tørke inn på trygt land.
