Takk for bidrag i Tidsskriftets språkspalte om bruk av NOAK- versus DOAK-forkortelsen (1). Det er lett å enes om at to ulike forkortelser for disse legemidler er uheldig.
Imidlertid er forfatterens konklusjon at man bør velge DOAK som førstevalg problematisk. Det vi ser er at ulike fagområder prioriterer forskjellig. Mens DOAK er mer vanlig i hematologiske miljøer, har NOAK befestet seg i kardiologiske miljøer, akkurat som forfatteren selv påpeker.
En av premissleverandørene for mye av det som skjer faglig i europeisk kardiologi er vårt europeiske fagselskap European Society of Cardiology (ESC). De har ved sitt valg av nomenklatur støttet seg til et posisjonspapir av ESC-enheten Working Group on Thrombosis, som argumenterer for fremtidig bruk av NOAK-forkortelsen (2). Alle artikler i ESC-regi, både retningslinjer så som den nye atrieflimmerretningslinjen fra 2016 (3) og artikler som publiseres i European Heart Journal, følger nå denne anbefalingen. Norsk cardiologisk selskap tiltrer vanligvis retningslinjene til European Society of Cardiology etter nøye vurdering og med visse landspesifikke tilpasninger. NOAK-forkortelsen er således også meget vanlig i norsk kardiologisk litteratur.
Som konklusjon er hensikten med forfatterens anbefaling god, men toget har gått for lengst. Vi må trolig leve med at det fortsatt vil være to navn for samme kjære barn.
