Antiandrogen behandling i tillegg til strålebehandling ved residiv av prostatakreft gir høyere overlevelse, ifølge ny studie.
MR-undersøkelse av et aksialt (horisontalt) snitt gjennom en manns bekken viser kreft i prostatakjertelen (gult). Foto: Science Photo Library
Lokal prostatakreft behandles ofte med radikal prostatektomi, men over en tredel av pasientene vil likevel få residiv. I slike tilfeller er strålebehandling standard behandling, men det har lenge vært uklart om tilleggsbehandling med antiandrogene legemidler har effekt.
I en studie i USA ble 760 pasienter, som var radikalt prostatektomert på grunn av lokal prostatakreft, og som senere fikk biokjemisk residiv med PSA-nivå på 0,2 – 4,0 ng/ml, randomisert til enten strålebehandling pluss bicalutamide 150 mg daglig i to år eller til strålebehandling pluss placebotabletter (1).
Etter 12 år var 21 pasienter i bicalutamidegruppen og 46 pasienter i placebogruppen døde av prostatakreft. Aktuariell overlevelse på samme tidspunkt var 76,3 % for behandling med bicalutamide versus 71,3 % for placebo (hasardratio for død 0,77; 95 % KI 0,59 – 0,99). Bicalutamidegruppen hadde også signifikant lavere forekomst av fjernmetastaser og sekundære biokjemiske residiv.
– Endokrin tilleggsbehandling til radikal stråleterapi som primærbehandling for prostatakreft har vært standard i 20 år, sier Arne Solberg, overlege og klinikksjef ved Kreftklinikken, St. Olavs hospital. – Denne viktige studien bekrefter nytten av hormonbehandling også som adjuvans til strålebehandling ved behandlingssvikt etter radikal prostatektomi, spesielt ved høy Gleason-skår og PSA-nivå over 0,7 ng/ml.
– Studien illustrerer at det kreves lang oppfølgingstid for å påvise at kurativ behandling mot prostatakreft har effekt på overlevelse. De fleste menn som får strålebehandling på grunn av behandlingssvikt etter prostatektomi, har lang forventet levetid og bør vurderes for denne type tilleggsbehandling, sier Solberg.
