Levende influensavaksine kan produseres raskt og trygt med bruk av syntetisk bioteknologi.
Ved produksjon av levende virusvaksiner bør vaksinens virulens være lavest mulig, samtidig som den ikke mister sin effekt. En ny studie viser at influensavaksiner kan produseres ved bruk av syntetisk bioteknologi (1).
Metoden tar utgangspunkt i en utvidet genetisk kode, der DNA-sekvensen som koder for viruset, ble modifisert med flere stoppsignaler som førte til at proteinproduksjonen i vanlige celler ble stoppet. I designede transgene celler ble det så satt inn et translasjonsmaskineri som kunne omdanne de induserte stoppsignalene til nye aminosyrer og dermed produsere protein.
Vaksinen ble testet i mus, marsvin og ildere for å se at den modifiserte sekvensen ikke ble spontant reversert in vivo. Vaksinens immunrespons var sterkere sammenlignet med en tilgjengelig inaktiv vaksine. Det ble dessuten påvist antistoffer mot vaksinen i serum. Ved infeksjon med umodifisert influensavirus overlevde kun de musene som var vaksinert med den nye vaksinen.
– Levende virusvaksiner er effektive og sikre, men på grunn av faren for reversjon av patogenisitet er det en lang vei til godkjenning av levende vaksiner, sier Siri Mjaaland, som er forsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for infeksjonsimmunologi, KB Jebsen Senter for influensavaksineforskning. – Dagens influensavaksiner er inaktiverte, multivalente subenhetsvaksiner som induserer antistoffer mot virusstammene i vaksinen. Utfordringen ligger i en kontinuerlig evolusjon av influensavirusene som sirkulerer. Derfor er det viktig å velge korrekte stammer for bruk i vaksinene seks måneder før vaksinene skal brukes. Vaksiners effektivitet i praksis er langt fra optimal.
– Det drives nå intens forskning for å utvikle nye typer universelle influensavaksiner som kan indusere humorale og cellulære immunresponser mot et bredt spekter av virusstammer, der bruk av levende, svekkede virus i vaksinen er aktuell tilnærming, sier Mjaaland.
