God håndhygiene er et av de mest effektive tiltakene for å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Det er på tide å ta dette på alvor. En ny nasjonal veileder for håndhygiene ble lansert i oktober 2016.
Håndhygiene, utført på rett måte til rett tid, hindrer overføring av sykdomsfremkallende bakterier og reduserer forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner. Det igjen fører til redusert antibiotikabruk og redusert resistensutvikling (1).
Håndhygiene og andre smitteverntiltak er også avgjørende for å hindre spredning av allerede resistente mikrober til andre personer, utstyr og inventar.
Anbefalingene i den nye veilederen er gjeldende for alt klinisk helsepersonell og for helsefaglige utdanningsinstitusjoner. Veilederen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet i nært samarbeid med landets fire regionale kompetansesentre for smittevern (2). Den har vært til bred høring hos ulike organisasjoner som er involvert i arbeidet med håndhygiene i helsetjenesten.
Nye anbefalinger
Hånddesinfeksjon
Etanolbasert hånddesinfeksjonsmidler (70 – 90 %) er anbefalt metode, med unntak av når hendene er synlig skitne eller tilsølt med organisk materiale, oftest kroppsvæsker.
Studier viser at helsepersonell ofte har mangelfull teknikk for håndhygiene (3). For å oppnå god effekt er det avgjørende å benytte tilstrekkelig mengde hånddesinfeksjonsmiddel til at alle hendenes overflater, inkludert håndledd, er fuktig i minst 20 – 30 sekunder (2 – 5 ml, avhengig av produkt og hendenes størrelse).
Norovirus og Clostridium difficile
Ved kjent eller mistenkt smitte med nakne virus som norovirus, er hånddesinfeksjon og håndvask med såpe og vann likestilt dersom hansker er benyttet. Dersom hansker ikke benyttes, anbefaler man håndvask med såpe og vann.
Ved kjent eller mistenkt smitte med sporedannende bakterier som Clostridium difficile, eller med skabb, anbefaler man håndvask med såpe og vann.
Hudreaksjoner
Hudreaksjoner relatert til håndhygiene er vanlig blant helsepersonell. Skadet og irritert hud gir redusert barrierefunksjon og økt risiko for kolonisering med potensielt sykdomsfremkallende bakterier. Hel og sunn hud på hendene er derfor avgjørende for god håndhygiene. Man anbefaler bruk av hudkrem i naturlige pauser i arbeidet. Benytt etanolbasert hånddesinfeksjonsmidler tilsatt glyserol fremfor såpe og vann, unngå å benytte hånddesinfeksjon og hansker på fuktige hender. Ved håndvask bør mild såpe og lunkent (ikke varmt) vann benyttes før såpen skylles av. Klapp deretter hendene tørre med engangspapir.
Håndhygiene til rett tid og rett sted
For å bryte smittekjeden og hindre smitte må håndhygiene utføres til rett tid. Anbefalingene som gis i veilederen, bygger på Verdens helseorganisasjons (WHOs) modell for håndhygiene – My 5 Moments for Hand Hygiene (ramme 1) (4).
RAMME 1
Modell for når man skal utføre håndhygiene (4)
-
før og etter enhver fysisk kontakt med en pasient eller dennes nærmeste miljø (pasientsonen)
-
før rene eller aseptiske prosedyrer
-
etter kontakt med kroppsvæsker
Håndhygiene skal i tillegg utføres
-
etter at hansker har vært benyttet
-
etter opphold på desinfeksjonsrom eller etter håndtering av avfall eller urent utstyr
-
etter toalettbesøk
-
etter å ha hostet eller nyst i hendene eller pusset nesen
-
før man går inn på rene områder som kjøkken, rene lager, medisinrom
-
før man skal spise eller tilberede mat
Håndsmykker, som ringer (inkludert glatt giftering) og armbåndsur, og lange og påsatte negler hindrer effektiv håndhygiene. Helsepersonell som bærer håndsmykker eller har lange negler, har signifikant høyere forekomst av potensielt sykdomsfremkallende bakterier på hendene (5). Alt klinisk helsepersonell skal derfor ha korte negler og hender uten armbåndsur, armbånd og ringer når de er på arbeid. Arbeidsuniformen bør likeledes ikke ha lengre ermer enn at rengjøring av hender og håndledd, og underarm ved behov, kan utføres uten hinder.
Håndhygiene er tidkrevende. For å tilrettelegge for effektiv håndhygiene er det viktig at det er tilstrekkelig med håndhygienefasiliteter, hensiktsmessig plassert ut fra arbeidsflyten i det enkelte rom. I veilederen gir man detaljerte anbefalinger for plassering av hånddesinfeksjon og håndvasker i helseinstitusjoner.
Hvem har ansvaret?
I veilederen gir man også anbefalinger for fremgangsmåte ved implementering av de nye anbefalingene i praksis. Norske helseinstitusjoner er gjennom Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten pålagt å utarbeide skriftlige retningslinjer for håndhygiene og tilse at disse er implementert i praksis (6). Erfaringer tilsier at de fleste helseforetak har utarbeidet retningslinjer for håndhygiene, men at retningslinjene kun i varierende grad er implementert.
Helsepersonell oppgir at de har stor tro på håndhygiene som smitteforebyggende tiltak (7). De oppgir også at de selv utfører god håndhygiene (8). Forskningen viser imidlertid at håndhygiene utføres i under 50 % av de tilfellene det er påkrevet (4, 7), og at det ofte utføres med for lite middel og for dårlig teknikk til å sikre rene hender (3).
Håndhygiene er ingen privatsak. Det er en medisinsk prosedyre på lik linje med andre prosedyrer i helsetjenesten. Når prosedyren ikke utføres, får dette konsekvenser for pasienten. Det er det på tide å ta på alvor.
