Kirurgisk behandling og genomisk profilering

Nevroendokrine svulster i bukspyttkjertelen kan fjernes trygt med moderne operasjonsteknikker.

Sven-Petter Haugvik. Foto: Øystein Horgmo

Kirurgisk fjerning av kreftvevet hos pasienter med nevroendokrin svulst i bukspyttkjertelen er per dags dato eneste mulighet for kurativ behandling. Behandlingsvalget for disse pasientene baserer seg i stor grad på histopatologiske egenskaper, men det hender allikevel at malignitetspotensialet til den enkelte svulsten ikke kan forutsies ved histopatologisk diagnostikk.

I mitt doktorarbeid har vi inkludert over 200 pasienter med denne sykdommen. Vi kunne vise at laparoskopisk kirurgi, åpen bukspyttkjertelkirurgi med karrekonstruksjon og kirurgisk behandling av nevroendokrint karsinom i bukspyttkjertelen kan utføres trygt med onkologisk gunstig utfall.

Vi undersøkte også vev fra et utvalg pasienter med sporadiske tilfeller av sykdommen. Karyotypering, komparativ genomisk hybridisering og RNA-sekvensering ble brukt for å identifisere signifikante genomiske ubalanser og genekspresjonmønstre mellom to pasientgrupper med ulik grad av tumoraggressivitet. Vi kunne vise at tap av genetisk materiale fra kromosom 11p11 indikerer en tidlig hendelse i utviklingen av sporadiske tilfeller. Vi kunne også vise at høy tumoraggressivitet er assosiert med gener som er involvert i reguleringen av cellesyklusen og celledelingen, til dels gener som ikke tidligere er assosiert med denne sykdommen.

Med dette arbeidet antydes det for første gang at kombinert behandling med kirurgi og kjemoterapi, sammenlignet med kjemoterapi alene, forbedrer overlevelsen til pasienter med nevroendokrint karsinom i bukspyttkjertelen. Arbeidet viser også at noen forandringer i arvestoffet opptrer tidlig i sykdomsutviklingen og peker på flere gener som endrer aktivitetsnivå ettersom sykdommen blir mer aggressiv. Måling av aktivitetsnivået i disse genene kan forhåpentligvis bidra til å forutsi malignitetspotensialet og sykdomsforløpet hos den enkelte pasient.