Jørgen Junkichi Jørgensen
Vår kjære venn Jørgen sovnet stille inn 14. januar. Jørgen ble 69 år. Vi er mange som sitter sorgtynget tilbake, men med gode minner fra en omsorgsfull, dyktig og kunnskapsrik kollega.
Jørgen vokste opp i Stokke. Etter artium ved Tønsberg gymnas studerte han medisin i Würzburg. Her traff han sin Eva som han noen år senere giftet seg med.
Etter turnustjeneste ved Sarpsborg sykehus og Sande distrikt tjenestegjorde han ved sykehusene i Kirkenes, Namsos og Drammen. I 1979 flyttet han til Oslo hvor han arbeidet i flere perioder både ved Aker og Ullevål sykehus. Han ble spesialist i karkirurgi og thoraxkirurgi i 1986 og forsvarte sin doktoravhandling (The femoral arterial flow velocity pattern in patients with lower limb atherosclerosis) i 1988. Fra 1991 var han avdelingsoverlege ved kirurgisk klinikk, Aker sykehus, fra 2001 avdelingsoverlege ved Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker og fra 2008 professor samme sted.
Jørgens lederstil var inkluderende og grundig, alltid med pasientens beste i fokus. Han hadde en egen evne til å stille de rette, og ofte overraskende, spørsmål, som utfordret kolleger og ledere på nivåer over og under til å reflektere og tenke nytt og strategisk. Selv etter at han gikk inn i lederroller, opprettholdt han kontakten med klinikken og pasientene. Hans faglige dyktighet og medmenneskelige væremåte skapte trygghet hos dem. Slik ble han et forbilde for mange yngre kolleger. Han var flink til å lytte og til å gi ros. Hans fremferd var beskjeden, verdig og respektfull. Han var en miljøskaper som innga trygghet og tillit. Han var ærlig i all sin gjerning og var ikke redd for å ta de vanskelige samtalene når det var nødvendig.
Hans virksomhet bygde på vitenskapelig forankring og stimulerte til videre kunnskapsutvikling. Han var en avholdt lærer for studentene, og han veiledet flere yngre leger til ph.d.-graden. Han deltok i faglige fora, både i Norsk karkirurgisk forening og Norsk thoraxkirurgisk forening, og var i en periode leder av spesialitetskomiteen i karkirurgi. Han stimulerte til samarbeid på tvers av yrkesgrupper og fagfelt. Jørgen studerte helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo på 1990-tallet. Siden nedla han et betydelig arbeid i helseøkonomisk forskning. Han bidro i stor grad til at helseøkonomer og klinikere i dag har en felles møtearena.
Privat var Jørgen en omsorgsfull familiemann. Sammen med Eva bygde han opp et trygt oppvekstmiljø for de tre barna Joakim, Camilla og Marianne og ble en elsket bestefar for sine barnebarn. Det er et tap for oss alle at Jørgen nå er borte. Vi sørger sammen med familien og vil huske han som en fantastisk god kollega og venn, en ekte hedersmann.
På vegne av det karkirurgiske miljøet
