Psykisk helse hos ekstremt premature barn

Barn født ekstremt prematurt har to til åtte ganger høyere risiko for psykiske vansker i både førskole- og skolealder sammenlignet med barn født til termin.

Silje Katrine Elgen Fevang. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

På grunn av betydelig bedring av neonatal behandling av ekstremt premature de siste tiårene har mortaliteten sunket betraktelig for disse barna. Mye gjenstår for å kartlegge langtidskonsekvensene.

I mitt doktorarbeid har vi undersøkt en nasjonal populasjon av alle ekstremt premature barn som ble født i Norge 1999 – 2000, totalt 372 overlevende. Deres psykiske helse ble undersøkt med foreldre- og lærerrapporterte skjemaer ved fem- og 11-årsalder. Utfallet ble sammenlignet med kontrollbarn, som ved fem års alder var alle barn født i 2001 som kom til førskolesjekk i Oppland, totalt 1 089 barn. Ved 11-årsalder var kontrollbarna fra Barn i Bergen-prosjektet, det vil si alle barn i Bergen kommune som var 11 år i 2006, totalt 1 880 barn.

Forskningen vår viser at ca. én av tre ekstremt premature barn har psykiske vansker ved førskole- og skolealder, hovedsakelig sosiale, emosjonelle og oppmerksomhetsvansker. Også tvangstanker og -handlinger og hyperaktivitet er hyppigere blant ekstremt premature. Dette er to til åtte ganger hyppigere enn hos kontrollbarna. Ekstremt premature barn med tilleggsvansker som cerebral parese, hørselsvansker, lavere IQ og psykisk utviklingshemning har betydelig økt risiko for psykiske vansker.

Våre resultater understreker betydningen av å gi ekstremt premature barn ekstra oppfølging og hjelp i læringssituasjoner og sosiale settinger.