I april 2017 skrev Mons Lie en leder om utviklingen i Oslo universitetssykehus(OUS) med overstående tittel som jeg slutter meg til (1). Jeg har selv ved flere anledninger forsøkt å varsle, men uten respons (2-4). Jeg kan supplere Lies varsel med et poeng til.
Statistisk sentralbyrå oppgir at det i 2015 bodde 658 390 innbyggere i Oslo og 594 799 i Akershus. Ved framskrivning har de kommet til at i 2040 vil Oslo ha 854 000 og Akershus 768 000 dvs en samlet økning på knapt 370 000 innbyggere (5). Hva er det så ledelsen i Oslo universitetssykehus og deres overordnede organ Helse Sør Øst (HSØ) har planlagt for? Ingen økning i lokalsykehusfunksjon for Lovisenberg og Diakonhjemmet, opprette lokalsykehusfunksjon for 70-80 000 på Rikshospitalet, bygge nytt Aker sykehus med kapasitet for cirka 110.000 og legge ned Ullevål sykehus som i 2015 var lokalsykehus for knapt 220 000 innbyggere. Det betyr at den planlagte utbygningen snaut nok har kapasitet til det Ullevål dekket i 2015. Ettersom Ahus allerede er sprengt, vil det uten revisjon av planene, være cirka 370 000 innbyggere som står uten lokalsykehus i 2040. Med henhold til kreft sendte Kreftregisteret i september 2016 ut en rapport som viste at antallet tilfeller vil øke med nær 40% for menn og 27% for kvinner frem mot 2030 (6). Helse Sør-Øst planlegger et nytt kreftbygg på Radiumhospitalet, men det gir ikke øket kapasitet. Hva man skal gjøre for å møte økningen, og for å ta hånd om de pasientene som i dag behandles på Kreftsenteret på Ullevål, har de ingen planer for.
Begrunnelsen for å legge ned Ullevål sykekhus er at bygningsmassen er gammel og nedslitt. Men de underslår at det finnes nær 100 000 m2 nyere, godt funksjonelle bygninger, med blant annet et Akuttbygg fra 2014 og Kreftsenter fra 2006. Med et nytt klinikkbygg nord for Midtblokken vil Ullevål være et godt lokalsykehus for flere enn de innbyggerne det dekker i dag. Utgifter til dette blir neppe vesentlig større enn kostnadene ved å vedlikeholde de 115 og 102 år gamle byggene som i dag brukes til sengeposter og poliklinikker i de 10-15 år det vil ta før planlagte bygg på Gaustad og Aker står ferdig . Med utvidelse av Kreftsenteret nordover kan man øke kapasiteten for kreft. Beholder man Ullevål vil det ikke være nødvendig å investere i et nytt stort akuttmottak på Rikshospitalet. Det har man allerede på Ullevål.
Men kjernepunktet i innlegget er å vise at Helse Sør-Øst ikke har forsvarlige planer for å ivareta behovet for sykehustjenester i årene frem mot 2030-40. Og når dette nivået svikter, er det Helse- og omsorgsministeren som må ta ansvaret. Hvis han ikke gjør det, må den politiske opposisjonen stille spørsmål om hvordan dette skal løses.
Litteratur
1. Lie M. En varslet katastrofe Tidsskr Nor Legeforen 2017;137:504
2. Kåresen R. Mot organisatorisk kaos? Tidsskr Nor Legeforen 2010;130:2453
3. Kåresen R. Å legge ned Ullevål sykehus løser ikke problemet. Aftenposten 2016; http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/20718/61//?query=ullev%C3%A5l%20...
4. Kåresen R. Ullevål sykehus kommer til å trenges. Klassekampen 2016; http://www.klassekampen.no/section/search?text=rolf+k%E5resen
5. Leknes S. Regionale befolkningsframskrivinger 2016-2040: Flytteforutsetninger og resultater. Økonomiske analyser 3/2016. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/2703... (7.4.2017)
6. Kreftregisteret. Stor økning i krefttilfeller fram mot 2030. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/Stor-okning-i-krefttilfe... (7.4.2017)