Anja Fog Heen i Yngre legers forening er glad for at Helsedirektoratet åpner for en ny gjennomgang av læringsmålene for del 1 i spesialistutdanningen.
KOMPETANSE: Anja Fog Heen er leder av Turnusrådet. Hun vil sørge for at fremtidens leger får riktig kompetanse når ny spesialistutdanning skal på plass fra høsten av. Foto: Arne Vatnøy
– Endringer i spesialistutdanningen må forankres i fagmiljøene. Når det gjelder del 1 har det ikke blitt gjort i denne prosessen, sier Heen.
Dagens turnustjeneste er snart historie. Ordningen avvikles og erstattes med en obligatorisk LIS1 for alle legespesialitetene. Allerede i høst begynner det første kullet etter omleggingen. Spørsmålet har naturlig nok vært hva legene faktisk skal lære.
Frykter for forenkling
Anja Fog Heen har stått i front for å sikre at fremtidens spesialister ikke mister retten til verdifull kompetanse. Hun er kritisk til at læringsmålene for leger i spesialisering har blitt kraftig redusert i del 1 av utdanningen – nærmere bestemt fra 247 til 101. Det var stikk i strid med det fagmiljøet anbefalte.
– Reduksjonen er dramatisk. Mange viktige mål er fjernet, og andre er slått sammen. Det betyr at den fagspesifikke tilknytningen i stor grad bortfaller, sier Heen.
Hun kommer med et eksempel:
– La oss si at legene skal vurdere en vond mage. I klinikkene eksisterer det svært ulike undersøkelsestilnærminger i de ulike fagene som indremedisin, kirurgi og allmennmedisin. Slik læringsmålene er utformet nå vil legen ikke trenge å lære mer enn én tilnærmingsmåte for å få godkjent målet, forklarer Heen.
Forslag til nye mål
Før sommeren vil Legeforeningen komme med forslag til læringsmål som de mener ivaretar en faglig standard og kvalitet.
– Det er viktig at del 1 utgjør et godt faglig fundament for videre spesialisering, sier Heen.
Legeforeningen har derfor satt ned arbeidsgrupper med representanter fra spesialistkomiteene i kirurgi, indremedisin, allmennmedisin og psykiatri. Legene som kom med forslag til de opprinnelige læringsmålene er også med.
– Vi kommer med et alternativt oppsett, for nettopp å sikre at vesentlig innhold ikke går tapt, forteller Heen.
Usikkerhet rundt kompetanse
I forskriften som regulerer del 1 er det et krav om at tjenesten skal vare tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Heen peker på at det etter ny ordning ikke er noen krav om varighet utover dette.
– Det er viktig å huske på at tidsaspektet i seg selv er med på å gi faglig modning. Det holder ikke å bare innfri læringsmål, sier Heen.
I den nye ordningen er det heller ingen krav om hvilke avdelinger legene skal tjenestegjøre ved.
– Det innebærer en større risiko for å få en utdanning med store regionale forskjeller. I tillegg gir dette en usikkerhet om hvilken kompetanse legene får når de skal jobbe mer selvstendig i distriktstjenesten, sier Heen.
Hun oppsummerer:
– Uklare og upresise læringsmål sikrer ikke at legene får den kompetansen del 1 er ment å gi dem.
Ny runde med revidering
Det har vært en lang vei frem til målet om å få på plass en ny spesialistutdanning. Heen og Legeforeningen mener flere av innspillene de kom med ikke ble lyttet til.
– Prosessen har vært preget av endrede premisser underveis. Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver at turnustjenesten skal beholdes med små endringer, men vi mener at vi sitter igjen med et helt annet resultat enn det som ble forespeilet, sier Heen.
Det blir en ny runde med revidering av læringsmålene. Heen håper Helsedirektoratet vil lytte til legenes tydelige anbefalinger denne gangen.
I forrige runde endret de drastisk forslagene de faglige arbeidsgruppene kom med. Vi mener det er nødvendig å gjøre en omfattende gjennomgang av læringsmålene for del 1. Det handler tross alt om kompetansen til fremtidens spesialister, avslutter Heen.
