Marit Hermansen ga klar beskjed om hvilke grep som må til da helse- og omsorgskomiteen i mars inviterte til høring om akuttilbudet i kommunene.
AKUTT: Legevakten må være rustet for uventede hendelser. Foto: Leif Otto Halland, Helse Førde
Komiteen avholdt høring om Senterpartiets representantforslag «Styrking av det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus». Legeforeningen stilte seg bak forslagsstillerne om at det nå er nødvendig med en handlingsplan for legevakttjenesten.
– Tiden er overmoden for et løft som styrker og tydeliggjør kommunens ansvar og forpliktelser, sa Hermansen.
Fastlønn og faste stillinger i legevakt
Representantforslaget som tar utgangspunkt i Akuttutvalgets rapport, går ut på å utrede fastlønnsordning i legevakt og utvidet bruk av faste stillinger. Legeforeningen mener at legevakter i mindre kommuner, med liten pågang av pasienter, bør innføre fastlønn for å sikre stabil rekruttering til tjenesten. Legevakt med stor pågang av pasienter er derimot bedre egnet for næringsdrift for å øke produktiviteten.
– Vi er i alle tilfeller enig i at aktivitetsbasert lønn ikke må bidra til utføringen av konsultasjoner på enkle tilstander som ikke hører hjemme på legevakten, sier leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren.
Akuttberedskap i første rekke
God beredskap lønnes i dag ikke godt nok, noe som fører til både bemanningsutfordringer og svekket rekruttering. Legeforeningen mener flere legevakter bør innføre et to-sjiktet vaktsystem med ulike finansieringsmodeller. Beredskapsvakt og konsultasjonsvakt burde eksempelvis lønnes ulikt.
– Legedekningen må støtte opp om målsetningen for den kommunale akuttberedskapen, sa Øren.
Legevakten må være rustet for uventede hendelser, og kunne delta på utrykning, sykebesøk og hjelp til psykiatri- og ruspasienter.
– En god beredskap vil gi sårbare pasientgrupper en bedre helsetjeneste. Der et to-sjiktet vaktsystem ikke er mulig, må man finne lokale unntaksløsninger. Kravet til bakvakt og finansiering må like fullt være nøye definert, sa Marit Hermansen.
