I Tidsskriftet nr. 23 – 24/2016 hevder Børge Ytterstad at det er en stor underrapportering av skader i Norge (1). Det samme budskapet fremfører han i et intervju i Dagens Medisin 25. november (2).
Helsedirektoratet er enig med Ytterstad at det er en stor underrapportering av personskader via Felles minimums datasett, hvor sykehusene skal registrere omstendighetene rundt skadene de behandler. Registrering av når, hvor og hvordan skader oppstår er et viktig ledd i det forebyggende arbeidet. Imidlertid er det deler av Ytterstads argumentasjon som bør nyanseres. Helsedirektoratet vil gjerne bidra med slik oppklarende informasjon.
I Tidsskriftets artikkel fremsettes også påstander om at Helsedirektoratets tall på antallet behandlede skader i spesialisthelsetjenesten er for lavt. Helsedirektoratets tall viser at i overkant av 300 000 skader årlig behandles i spesialisthelsetjenesten (3). Ytterstad sier at rapporteringen via ICD-10-koder er for lav, og viser til en skaderapport av Guldvog og medarbeidere fra 1992, samt egne tall fra Harstad, for å argumentere for at det reelle antallet skader behandlet i spesialisthelsetjenesten er på 500 000 per år.
For å beregne antallet skader behandlet i spesialisthelsetjenesten bruker Helsedirektoratet Hoveddiagnose ICD-10 kapittel XIX, kodene S00-T78. Hoveddiagnosen er diagnosen som gis for den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse på sykehus. Den siterte rapporten fra 1992 tar utgangspunkt i skader behandlet i «emergency departments or hospitals». Disse tallene er blant annet hentet fra de kommunale legevaktene i Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad som var med i Folkehelsas tidligere skaderegister. Disse legevaktene er ikke spesialisthelsetjenesten, men primærhelsetjenesten.
Ytterstad viser også til egne tall fra UNN Harstad for å vise at insidens av skader (?) er på 10 per 100 personår for alle aldre og begge kjønn. Norske helseforetak er ulikt organisert, og det vil derfor være betydelig variasjon i nevnte insidens. Dette fordi enkelte kommuner vil ha en kommunal legevakt som behandler de fleste skadene, mens for eksempel Oslo og Bergen har legevakter som er organisert under OUS og Helse Bergen, og derfor vil ha samme typer skader som går rett inni statistikken til spesialisthelsetjenesten. En plausibel forklaring på den høye insidensen i Harstad kan være at den lange tradisjonen med grundig skaderegistrering ved sykehuset, har ført til at flere skader behandles (og registreres) i spesialisthelsetjenesten, og færre i primærhelsetjenesten.
Helsedirektoratet mener at anslaget på drøyt 300 000 skader er et godt bilde på mengden skader behandlet i spesialisthelsetjenesten. For å få gode nasjonale estimat på samlet antall skader bør en inkludere ICPC-koder for skader i primærhelsetjenesten. Dette er også gjort av Folkehelseinstituttet i rapporten «Skadebildet i Norge» (4) fra 2014. Denne rapporten anslår at ca. 540 000 skader årlig ble behandlet i primær- og spesialisthelsetjenesten til sammen i perioden 2009 – 2011.
Helsedirektoratet stiller seg for øvrig bak Ytterstads ønske om bedre skaderegistrering. Det beste virkemiddelet for å oppnå dette er at sykehusene fyller ut omstendighetene til skadene de behandler via Felles minimums datasett. Da vil Helsedirektoratet og helsetjenesten også få bedre informasjonsgrunnlag for å drive skadeforebygging.
