En tredobling av doseringsintervallet av zoledronsyre ved behandling av skjelettmetastaser gir ikke økt risiko for komplikasjoner.
Ryggmargskompresjon ved myelomatose. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Zoledronsyre er en beinresorpsjonshemmer som blant annet forebygger patologiske frakturer og ryggmargskompresjon. I en studie fra USA med mer enn 1 800 pasienter med myelomatose og bryst- eller prostatakreft med skjelettmetastaser ble forskjellen i behandlingseffekt ved ulike doseringsintervaller kartlagt. Pasientene ble randomisert til fire eller 12 ukers opphold mellom infusjonene (1).
Under oppfølgingstiden på to år var det ingen forskjell i skjelettrelaterte hendelser, og i begge gruppene opplevde noe under 30 % minst én hendelse. Det var heller ingen forskjell mellom bruk av ulike doseringsintervaller ved samme kreftsykdom eller når det gjaldt smerte, funksjonsnivå, insidens av kjeveosteonekrose og redusert nyrefunksjon.
– Tremånedersintervallet er allerede implementert i norske retningslinjer, blant annet for brystkreft, ettersom denne studien ble presentert i 2015 og tilsvarende funn er sett i mindre studier, sier Odd Terje Brustugun, som er overlege ved Kreftseksjonen, Drammen sykehus.
– Det er behov for uavhengig forskning der man kan studere lengre doseringsintervaller og betydningen av behandlingslengde, mener Brustugun. – Innen immunterapi er det stor interesse for «stop-and-go»-konseptet, hvor man avslutter behandling tidlig og gjeninnsetter den ved ny sykdomsaktivitet. Dette er forskning legemiddelindustrien ikke nødvendigvis ser som interessant, så her må akademisk forskning tilføres ressurser, sier han.
