Verdens legeforening (WMA) krever at anklagene mot den tyrkiske legen Serdar Küni frafalles med umiddelbar virkning.
RETTFERDIGHET: Under rettsaken 13. mars, deltok Serdar Küni og hans advokat via videolink fra fengselet. Teksten på veggen i rettssalen betyr: «Justice is the foundation of the state.» Foto: Bjørn Oscar Hoftvedt
Küni ble fengslet i oktober 2016 anklaget for å ha behandlet påståtte medlemmer av den kurdiske frigjøringshæren. Mandag 24. april ble han dømt til fire år og to måneders fengsel uten noen former for bevis i saken mot ham, men ble samtidig løslatt.
Tas opp i høyere rettsinstans
Nå blir det opp til en høyere rettsinstans å stadfeste eller avvise dommen. Det har blitt pekt på at de motstridende signalene fra dommerpanelet – at Küni ble dømt, samtidig som han ble frigitt – kan komme av at dommerne ikke ble overbevist av bevisførselen.
Grunnlaget for fengslingen var at fire personer hadde vitnet mot ham. Under høringen trakk de imidlertid sine tidligere vitneprov da disse var fremkommet under tortur. Det ble ikke imøtegått av aktoratet. De hadde heller ingen andre bevis, likevel ble fengslingen opprettholdt til 24. april da dommen falt.
Straffen bryter med menneskerettighetene. FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff som krever at vitneprov framsatt under tortur, skal avvises.
Küni er den lokale representanten for The Human Rights Foundation of Turkey i Cizre og tidligere president i Şırnak legeforening.
Fordømmer straff for legehjelp
Etter forslag fra Legeforeningen vedtok World Medical Association (WMA) nylig en resolusjon som oppfordret til støttemobiliseringer for å få Serdar Küni satt fri, samt en umiddelbar og ubetinget opphevelse av siktelsen mot ham.
WMA anser saken mot Küni for å være ett eksempel blant mange arrestasjoner, fengslinger, og avskjedigelser av leger og annet helsepersonell i Tyrkia etter at det oppsto konflikter i juli 2015.
Den internasjonale sammenslutningen for leger fordømmer handlinger som truer legers sikkerhet og tilgang til helsetjenester og henviser til internasjonale menneskerettigheter. WMA understreker at organisasjonen anser det å straffe en lege for å tilby hjelp til en pasient som et tydelig brudd på internasjonale humanitære rettigheter og menneskerettighetsstandarder, så vel som medisinsk etikk.
I resolusjonen henvises det også til FNs sikkerhetsråds resolusjon om helsetjenester i væpnet konflikt. Denne fremholder at stater ikke skal straffe medisinsk personell for å utføre handlinger i tråd med medisinsk etikk, eller tvinge medisinsk personell til å utføre handlinger som strider med denne.
Saken har fått oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonal tilstedeværelse, av blant annet WMA, kan ha hatt betydning for prosessen
