Klynger av tumorceller kan danne kjedestrukturer og på den måten passere de minste blodårene i kroppen.
Klynger av tumorceller som sirkulerer i blodet, har større potensial til å danne metastaser enn enkelttumorceller. Disse klyngene har vært antatt å være for store til å passere gjennom kapillærene. I en ny studie, hvor man brukte et mikrofluid system med kanaler med en diameter tilsvarende kapillærer, ble bevegelsene til celleklynger fra både pasienter og cellelinjer studert (1). Ved hjelp av fluoriserende farger og mikroskopiteknikker fulgte man prosessen der klyngene løste seg opp og dannet en kjede som passerte de små kanalene. Etter å ha passert innsnevringer i kanalene formet cellene på ny en klyngestruktur. I studier in vivo ble klyngene testet i embryoer fra sebrafisk, som er gjennomsiktige med blodårer på størrelse med kapillærer hos mennesket.
– Dette er viktige og spennende funn som endrer vårt syn på en viktig fase av metastaseringsprosessen, sier Terje Johansen, professor og leder for Molekylær kreftforskningsgruppe ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø. – De fleste former for kreft er dødelige fordi spredningen av kreftceller fra primærsvulst gjennom blod og lymfesystem fører til kolonisering og tumordanning på nye steder i kroppen, altså metastaser. Denne studien viser at klynger av sirkulerende kreftceller kan passere de smaleste årene. Fra før vet man at slike celleklynger har en mye større evne til å metastasere enn enkelttumorceller. De sirkulerende tumorcellene har også en større mulighet til å overleve som celleklynge enn som enkeltceller, sier Johansen.
– Celler som mister tilhefting til andre celler, programmeres til å dø, en prosess kalt anoikis. Dette unngår kreftcellene ved å danne celleklynger. Denne kunnskapen gir mulighet for nye behandlingsstrategier ved kreft. Ved bruk av hemmere som løsner tumorceller i en celleklynge fra hverandre, kan man øke sannsynligheten for at tumorcellene dør, sier Johansen.
