Jeg studerte to år ved NTNU i Trondheim for å bli sivilingeniør, før jeg bestemte meg å studere medisin. Å dra til utlandet lå ikke for meg, jeg var alt for hjemmekjær. Jeg hadde to venner som studerte i Ungarn og de sa det var bra, så jeg dro hit. Det har jeg ikke angret på!
På medisinstudiet her blir du kastet inn i anatomifaget fra dag en. Du ser døde kropper og må raskt lære deg å håndtere dette. Vi får også tidlig befatning med obduksjoner. For mange er det et kultursjokk, men det må du takle. Det forventes at du plukker opp mye selv og at du følger godt med på forelesningene.
Det er en stor overgang å flytte til en by som Budapest med to millioner mennesker. Hverdagsspråket kan være en utfordring, men vi lærer jo litt ungarsk på studiet. Selve undervisningen er på engelsk og det er ingen utfordring. Det som merkes er at når vi har pasientundersøkelser, er vi avhengige av at legene oversetter hva pasienten sier. Vi får f.eks. ikke stilt oppfølgingsspørsmål, det må vi gjøre etterpå på grunn av språket.
Selve studiet krever at vi leser og pugger mye. Eksamen er muntlig med detaljspørsmål du skal kunne besvare tilfredsstillende for å bestå.
Det er et supert sosialt miljø blant utenlandsstudentene. Vi er 700 norske, hvorav 300 medisinstudenter. Vi har felles turer, quiz og holder godt sammen. Vi er sosiale, ute på byen, spiser lunsj og hygger oss. Prisnivået på både mat og bolig er et helt annet enn i Norge. Sammen med det deilige klimaet, er det supert å studere her!
Ønsker alle lykke til med studiene og eksamenene som kommer. Det er et kult og kjempespennende studium.
Se videointervju her: legeforeningen.no/derfor
