Migrasjonsbakgrunn og vitamin D-mangel ved psykoselidelser

Pasienter med migrasjonsbakgrunn risikerer forsinket behandling ved nyoppstått psykose og lave vitamin D-nivåer. Dette er forbundet med økt symptomtrykk og svekket kognitiv funksjon.

Mari Nerhus. Foto: Kjetil Snuggerud

Migrasjon som risikofaktor for å utvikle psykose ble først påvist hos norske emigranter i USA. Nyere forskning viser økt forekomst av psykotiske lidelser hos migranter i Nord-Europa, særlig blant etniske minoriteter. Vitamin D-mangel er utbredt blant etniske minoriteter og har vært foreslått som medvirkende biologisk faktor. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan migrasjonsbakgrunn og vitamin D var assosiert med viktige kliniske faktorer hos pasienter tidlig i forløpet av en psykoselidelse.

Vi gjorde tverrsnittsundersøkelser på et utvalg bestående av totalt 705 pasienter med psykoselidelse og 199 friske kontrollpersoner som deltok i TOP-studien ved NORMENT forskningssenter. Vi undersøkte hvordan migrasjonsbakgrunn påvirket varigheten av ubehandlet psykose (VUP), og fant at de som hadde migrert etter seksårsalder hadde lengre varighet av ubehandlet psykose enn andre. Videre fant vi at personer med etnisk minoritetsbakgrunn hadde lavere vitamin D-nivåer enn majoritetsbefolkningen både i pasient- og kontrollgruppen. Lave vitamin D-nivåer var forbundet med høyere skår for negative og depressive symptomer samt redusert prosesseringshastighet og ordflyt ved kognitiv testing.

På bakgrunn av disse funnene anbefaler vi at det gjøres intervensjonsstudier for å undersøke om tilførsel av vitamin D gir symptombedring. Man bør også se nærmere på hvordan man kan korte ned varigheten av ubehandlet psykose hos pasienter med migrasjonsbakgrunn.