Det har vært interessant å følge med på hvordan medisinstudent Næss tilsynelatende har provosert veletablerte professorer i diskusjonen om effekten av SSRI. Han har møtt en underlig argumentasjon. Solberg og medarbeidere synes å mene pasientene er feildosert. Malt synes å mene at pasientene er feildiagnostisert.
Solberg hevder at serummålinger av SSRI vil øke effekten. Laboratorieleger finner det tydeligvis vanskelig å akseptere at det ikke finnes noen sammenheng mellom serumkonsentrasjon og effekt på gruppenivå (1).
Malt mener at kriteriene for å vurdere effekten av et medikament kan varieres etter behov, i sannhet en bekymringsfull argumentasjon fra en erfaren forsker.
Både i denne diskusjonen, og i tidligere diskusjoner der effekten av SSRI har blitt betvilt, har erfarne kolleger vist en påfallende manglende evne til å ta inn over seg ny kunnskap. Det synes umulig å vedgå at oppfatningen av SSRI som virksomme antidepressiver rett og slett ikke er riktig. Det er løfterikt at yngre kolleger hever nivået for kritisk tenkning i psykiatrien.
