Flere distrikter i Norge strever med rekrutteringen av leger, spesielt fastleger. Kan det hjelpe at mer av legeutdanningen foregår i distriktene?
Det er bred politisk enighet i Norge om å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted (1). Det er også bred enighet om å ha en sterk primærhelsetjeneste, inkludert fastleger, nært der folk bor. I land med en sterk primærhelsetjeneste har befolkningen bedre helse generelt, det er lavere kostnader i helsetjenesten og mindre sosial ulikhet i helse i befolkningen (2).
I enkelte distrikter har det lenge vært vanskelig å rekruttere leger til fastlegestillinger (3). I det siste er det også blitt vanskeligere å rekruttere fastleger generelt, og flere har vært bekymret for at fastlegeordningen står i fare for å bryte sammen (4, 5). I spesialisthelsetjenesten er det også rekrutteringsproblemer i noen fag og i noen distrikter (6).
Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har drøftet problemene med å rekruttere fastleger i vår, og komiteen har lagt frem et forslag for Stortinget: «Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan man kan sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten fremover. Saken må blant annet omhandle hvordan man kan sikre at primærhelsetjeneste skal inkluderes i medisinstudiet i fremtiden, samt opprettelse av flere utdanningsstillinger for leger i spesialisering i allmennmedisin.» (7).
Det ser altså ut til at politikerne har tro på utdanning som et virkemiddel for å sikre rekruttering og legedekning. En artikkel i dette nummer av Tidsskriftet omhandler nettopp dette (8): Etablering av medisinerutdanning ved Universitetet i Tromsø i 1973 var et politisk tiltak for å bidra til legedekningen i Nord-Norge. Resultatene fra studien til Gaski og medarbeidere tyder på at Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har lyktes i å utdanne leger som jobber som fastleger i distriktene, først og fremst i Nord-Norge, og ved Universitetssykehuset Nord-Norge. En stor andel av legene som er blitt utdannet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har hatt praksis utenfor universitetssykehuset og universitetsbyen i løpet av studietiden. I tillegg har det vært prioritert å ta opp studenter fra Nord-Norge. Flere av studentene har de siste årene fått mulighet til å ta siste del av den kliniske utdanningen i Bodø. Nå er planene klare for tilsvarende løsninger i Finnmark.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har nylig vedtatt at ca. 15 studenter årlig skal ha store deler av sin kliniske utdanning i Nord-Trøndelag fra høsten 2018. Disse studentene skal også få mer av sin utdanning i primærhelsetjenesten. Målet er at en større andel av disse studentene skal ønske å arbeide som lege utenfor universitetssykehuset og i primærhelsetjenesten. Disse tiltakene bygger på nasjonal og internasjonal kunnskap om at flere leger velger å jobbe i nærheten av der de vokste opp og/eller der de ble utdannet og innen fagfelt de ble eksponert for i løpet av utdanningen. Desentralisert legeutdanning er gjennomført med gode resultater både i Nord-Amerika (9) og i Australia (10).
Internasjonalt er det også vist at studenter med bakgrunn fra distriktene i større grad velger å arbeide i distriktene etter fullført utdanning. Vi bør derfor diskutere om flere norske medisinstudenter kan rekrutteres fra distriktene.
Alle de fire medisinske fakultetene i Norge har etablert undervisning og praksis i allmennmedisin og primærhelsetjeneste og har i en årrekke ønsket å styrke studentenes mulighet til gode og varierte praksisstudier i primærhelsetjenesten. Dette er imidlertid ikke finansiert og lovfestet som i spesialisthelsetjenesten, og har derfor vært krevende for universitetene. En sterkere lovfesting har kommet, men det foreligger fortsatt ingen konkret plan for finansiering. Én måte å sørge for finansiering av praksisutdanning i primærhelsetjenesten kan være at pengene følger studentene.
Norge utdanner 11,2 leger per 100 000 innbygger (11). Det er et lavt nivå sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne oss med. Samtidig har Norge en av de høyeste legedekningene i verden (12). Omtrent halvparten av norske medisinstudenter utdannes i utlandet (13). En stor andel av dem utdannes i land som prioriterer primærhelsetjeneste og allmennmedisin lavt, og har manglende akademisk kompetanse i allmennmedisin og spesialitet i allmennmedisin. Vi må utdanne flere leger i Norge tilpasset behovene i den norske helsetjenesten. Det kan vi gjøre gjennom å benytte større deler av helsetjenesten som utdanningsarena. Legene bør utdannes til å møte pasientene der pasientene er.
