Helsepolitikk og stortingsvalg
«Statsrådens navn eller partitilhørighet spiller mindre rolle», skriver Torgeir Bruun Wyller om helseministerens betydning for norsk helsepolitikk. Likevel er helsesaker viktig i valgkampen, og politikere fra alle partier kjemper mot hverandre om makt, innflytelse og posisjoner med løfter og planer om bedre helsetjenester.
Vi har invitert leger fra ulike deler av helsevesenet – allmennpraksis, sykehus, forskning og Den norske legeforening – til å skrive om det kommende stortingsvalget og om hva de forventer av neste stortingsperiode. Hvilke følger vil valgutfallet ha for norsk helsevesen? Er det grunn til å skjele til helsepolitikken ved valg av stemmeseddel?
Mer legemiddelbruk ved strenge fraværsregler
Etter innføringen av nye og strengere fraværsregler i videregående skole økte 16–18-åringers bruk av allmennlegetjenester og uttak av reseptpliktige legemidler, bl.a. antibiotika og analgetika. Dette viser en studie basert på data fra Helsedirektoratet og Reseptregisteret. Endringer på områder som ikke er direkte relatert til helse, kan altså ha uheldige konsekvenser for folkehelsen.
Diettbehandling av epilepsi
De fleste barn med epilepsi oppnår anfallskontroll ved bruk av antiepileptiske legemidler. Men noen gjør det ikke. Disse kan få hjelp av kirurgi, nervestimulator eller ketogen diett. En slik fettrik og karbohydratfattig diett kan ha en god anfallsreduserende effekt, særlig hos barn. Diettbehandling av epilepsi er spesialisert behandling som krever sterk motivasjon fra pasient og foresatte og tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.
