Johannes Setekleiv døde 6. mai 2017, 90 år gammel. Farmakologisk institutt ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) var hans arbeidssted som dosent og professor i nær 30 år.
Han ble født i Nissedal i Telemark 13. mars 1927. Etter å ha gått i håndverkslære som 14-åring fikk han anledning til videre skolegang og tok examen artium i 1948. Han avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1954. Etter turnustjeneste og noen år ved ulike kliniske avdelinger var Johannes Setekleiv fra 1958 stipendiat ved Nevrofysiologisk laboratorium, Universitetet i Oslo. Han disputerte for den medisinske doktorgrad i 1964 på avhandlingen Uterine motility of the estrogenized rabbit og var forskningsstipendiat ved Department of Pharmacology i Oxford i 1964 – 66. Johannes Setekleiv ble i 1966 dosent og senere professor i nevrofarmakologi ved Farmakologisk institutt. Sammen med kolleger gjennomførte han en utvidelse og modernisering av farmakologifaget ved Det medisinske fakultet. Han var leder ved instituttet i to omganger. Han ble pensjonist i 1994, men var ved instituttet også etter dette. Han var sjef for Statens rettstoksikologiske institutt 1975 – 78. Han hadde en rekke faglige lederverv, bl.a. som leder av Studiestyret ved Det medisinske fakultet 1972 – 75, Legers etter- og videreutdannelse 1978 – 82, og Norsk farmakologisk selskap (senere Norsk selskap for farmakologi og toksikologi) 1967 – 72. I 1970 ledet han Nordisk farmakologi-kongress som ble arrangert i Oslo. Han var konsulent ved Statens legemiddelkontroll og formann i Norsk trafikkmedisinsk forening.
Johannes Setekleiv tok initiativ til å etablere Poulsson-medaljen, med årlig utdeling fra 1970, for å hedre Norges første og på den tid internasjonalt ledende farmakolog, Poul Edvard Poulsson. Dette har bidratt til å styrke farmakologifaget i Norge.
Fagfeltet til Johannes Setekleiv var virkningen av det autonome nervesystemet og av medikamenter særlig på glatt muskulatur, og omfattet også rettstoksikologi. Han hadde dessuten brede interesser utenom faget, ikke minst innen litteratur og kunst.
Vi som var sammen med Johannes Setekleiv ved Farmakologisk institutt, lærte ham å kjenne som vennlig, allsidig og solid person med stor integritet. Han omga seg med ro og trygghet og betød mye for et godt og allsidig faglig og sosialt miljø ved instituttet. Han har satt mange og tydelige spor etter seg i norsk farmakologi. Vi er mange som er takknemlige for å ha blitt kjent med ham både som fagperson og som menneske. I takknemlighet vil vi hedre Johannes Setekleiv og lyse fred over hans minne.
