Valgkampen viste en tverrpolitisk erkjennelse om at helse må prioriteres høyere på statsbudsjettene i årene fremover. Fasiten får vi når Erna Solbergs andre regjering legger frem neste års statsbudsjett.
HELSE MÅ PRIORITERES: Torsdag 12. oktober får vi svaret på om Solberg 2-regjeringen har tatt velgerne på alvor. Foto: Lise B. Johannessen
Kreftbehandling og dyre medisiner var et brennhett tema i den helsepolitiske valgkampen. Samtidig har stadig flere sikret seg private helseforsikringer. Disse sakene dannet bakteppe for en tverrpolitisk enighet om at den offentlige helsetjenesten må prioriteres høyere i årene som kommer. Årsaken er at utfordringene står i kø for den offentlige helsetjenesten. Vi blir stadig flere eldre som vil trenge mer helsehjelp, samtidig reduseres oljeinntektene betydelig mens den medisinske utviklingen går stadig raskere.
På stedet hvil
Landets mest profilerte helseøkonom, Jon Magnussen, ga følgende oppsummering av politikernes prioritering av helse under valgkampens store helsedebatt i Arendal:
– Korrigert for befolkningsveksten har ressursinnsatsen i spesialisthelsetjenesten i løpet av de ti siste årene stått på stedet hvil. Sykehusene har håndtert stramme rammer ved å øke produktiviteten, uttalte NTNU-professoren til et nikkende politikerpanel.
Førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, Hans Olav Melberg, fulgte opp sin universitetskollega:
– I forhold til inntekter og prisnivå, er helseutgiftene helt gjennomsnittlig. Samferdsel har vært budsjettvinner.
Fasiten fra den foregående stortingsperioden med den blå-blå regjeringen var omkring 8,5 milliarder i friske midler til sykehusene. Primærhelsetjenesten ble under samtlige budsjetter ikke prioritert, til tross for at helseminister Bent Høie la frem en primærhelsemelding for Stortinget. Det var derimot samferdsel som var den store budsjettvinneren i den forrige fireårsperioden. Dette viser seg også når man ser på utvalgte sektorer i løpet av de ti siste årene. Bevilgningene til samferdsel har vokst over 50 prosent mer enn til helsesektoren.
Samtidig er det fortsatt et betydelig etterslep på utdatert medisinsk utstyr og nedslitte sykehusbygg. De siste tallene anslår etterslepet på medisinsk teknisk utstyr til mellom 21 til 27 milliarder kroner. Oppgraderingsbehovet for sykehusbygg er anslått til å være 35 til 45 milliarder kroner.
Tøffere prioriteringer
Legeforeningen har gjennom hele valgkampen advart mot en gryende todeling av helsevesenet og rettet søkelyset mot det manglende samsvaret mellom politikernes ambisjoner for helsetjenesten og ressursene som gis over statsbudsjettet. Budsjettkampen mellom samfunnssektorene vil hardne til i de kommende årene og politikerne må prioritere tøffere. I befolkningsundersøkelsen «Helsepolitisk barometer» var velgernes svar tydelig: Helse er den sektoren som bør prioriteres i årene fremover.
