Barnelege Kurt Krogh og fastlege Lasse Folkvord har trappet ned på tiden med pasientkontakt for å bidra i utformingen av en ny, unik journalløsning i Helse Midt-Norge.
FELLES PLATTFORM: Målet med den nye journalløsningen Helseplattformen er at informasjon skal lagres én gang på ett sted, forklarer fastlege Lasse Folkvord (t.v.) og barnelege Kurt Krogh. Foto: Julie Kalveland
Et barn spiser dårlig over lengre tid. Foreldrene bestiller time hos fastlegen, men for at fastlegen skal kunne skrive en henvisning trenger legen dokumentasjon på barnets utvikling. Vekstkurven er lagret på den lokale helsestasjonen. Foreldrene må til helsestasjonen for å hente ut informasjonen og dra tilbake til fastlegen, før de får en henvisning til overlege Kurt Krogh på barneavdelingen på St. Olavs hospital. Da er det heller ikke sikkert at all informasjonen er kommet frem.
– Når de kommer til meg på sykehuset kan det fort være at jeg har behov for mer informasjon som fastlegen ikke har sendt over. Mange blir frustrert og overrasket over at vi ikke vet mer om tilstanden deres når de kommer, forklarer Krogh oppgitt.
Han viser til hvordan informasjonsutvekslingen i helsetjenesten i dag oppleves tungvint både for pasienter og leger.
– Jeg har sendt e-post til vennene mine siden 1994, men først nå kan jeg sende en elektronisk melding til en fastlege. Sammenligner jeg jobbhverdagen min med IT-systemer jeg bruker på fritiden, mener jeg vi har et stort uforløst potensiale.
Krogh har lenge ivret for å bedre IT-løsningene på eget sykehus. Nå er han en av legene som er hentet inn til å jobbe med anskaffelsen av Helseplattformen .
Alle på samme plattform
Helseplattformen er et regionalt prosjekt for å anskaffe og innføre felles pasientjournal ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Plattformen er en regional pilot for den nasjonale målsettingen «Én innbygger - én journal». Dette er første gang det lages en felles journalløsning for både kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister.
– Visjonen er at alle som jobber for en pasient bruker samme plattform, forklarer Krogh.
– Vi må samhandle til det beste for pasienten istedenfor å sitte hver for oss og sende beskjeder til hverandre.
Han ser store fordeler med et bedre system.
– Datasystemene vi har skal være til hjelp, ikke hindring. I dag støtter ikke systemene arbeidsflyten. Jeg håper vi kan få et system som i større grad frigjør oss fra dataen og gir oss mer tid til pasientene.
Mer strukturert journal
– Målet er at informasjon skal lagres én gang på ett sted. Vi skal også gå fra å dokumentere i fritekst til en mer strukturert journal, forklarer Krogh.
Verdier fra en blodtrykksmaskin vil for eksempel ikke føres som fritekst, slik det gjøres i dag, men lagres i journalen som separate verdier.
– Det vil gjøre det lettere å holde oversikt over når blodtrykket sist ble målt, og å sammenligne verdier, understreker Krogh.
Vil lette samhandlingen
Disse verdiene ønsker også fastlegene tilgang til.
– Pasienter kommer ofte til meg og tror jeg har full oversikt over hva som har blitt gjort mens de har vært på sykehuset, men jeg kan fort få opplysninger som er mangelfulle og har ikke tilgang til flere opplysninger, sier fastlege Lasse Folkvord.
Folkvord har jobbet over 30 år som fastlege, men har nå solgt praksisen. Frem til det nye systemet er på plass skal han jobbe 80 prosent i en prosjektstilling for Helseplattformen.
– Når muligheten bød seg for å tenke litt nytt og visjonært, ville jeg gjerne bidra med et fastlegeperspektiv.
Vil ha varslinger
Lasse Folkvord er opptatt av god kommunikasjon og bedre informasjonsdeling med helsepersonell både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.
– Jeg kan få en ny pasient på listen min som tidligere har vært fulgt opp i nabofylket for sin kreftsykdom. Der kan det ha blitt laget en oppfølgingsplan for hvor ofte vedkommende skal komme til kontroll og når. Den får ikke jeg tilgang til slik det er i dag, forklarer han.
Nå er fastlegene avhengige av å få overført journalopplysninger fra forrige fastlege på papir eller elektronisk, i en PDF-fil, som så må legges inn i eget journalsystem. Folkvord mener at man kan dra mer nytte av databruken enn man gjør i dag.
– Jeg ønsker meg et bedre system hvor det er lettere å søke i tidligere opplysninger, og hvor jeg får opp varsler om når en pasient skal til kontroll, og planer som viser hva som har vært og hva som er forestående. Dette bør være synlig for alle aktører, ikke minst innbyggeren.
Større tilgang for innbyggerne
Pasientens tilgang til opplysninger for seg selv er også viktig for Folkvord.
– Et nytt system vil styrke informasjonen som går til og fra innbyggeren. Det er viktig for meg. Da tenker jeg på alt – fra innsyn i egen journal til at man kommuniserer lettere – og at de får nødvendige varslinger.
Han presiserer likevel at graden av tilgang fremdeles må avklares.
– Men jeg ønsker en mye større åpenhet enn i dag.
Må se nytten
Det er også utfordringer for en så omfattende plattform. Ikke alle skal ha tilgang til alt, og verktøyet skal oppleves som enkelt å bruke.
– Jeg søkte meg aktivt inn i prosjektet for å bidra til at det nye systemet oppleves mer fornuftig enn det vi har i dag, sier Kurt Krogh.
– Ellers får man ikke folk til å bruke det.
I arbeidet legges det stor vekt på å gjøre systemet så enkelt som mulig.
– Verdien av tiden foran dataen må øke. Om det blir 15 tastetrykk mer om dagen blir folk sure. Flertallet må oppleve at man får noe igjen for det, konstaterer han.
Flere bør engasjere seg
Helseplattformen har utarbeidet en kravspesifikasjon til den nye løsningen basert på flere runder med workshops for helsepersonell og IKT-medarbeidere, og ved hjelp av mange som Krogh og Folkvord, som bidrar gjennom egne prosjektstillinger. Begge mener at involvering av fagpersoner er avgjørende.
– Jeg ser at det er viktig at fastlegestemmen blir ivaretatt av noen som selv har hatt skoene på, sier Folkvord.
– Jeg ønsker at flere fastleger engasjerer seg, enten for en prosjektperiode eller på deltid, og at dette blir et alternativ til forskning eller annet kommunalt arbeid.
Krogh understreker at leger bør kjenne sin besøkelsestid, selv om det innebærer å ikke jobbe aktivt med pasientbehandling.
– Mange tenker nok at de har utdannet seg for å jobbe med pasienter, sånn er det for meg også. Men da må man skjønne at denne type arbeid bidrar til å hjelpe flere pasienter, enn å jobbe med én og én. Og vi leger må skjønne at vi har påvirkningskraft dersom vi involverer oss når vi blir bedt om det, avslutter Krogh.
