Selv om de fleste kvinner har god livskvalitet etter dødfødsel, strever noen med psykiske ettervirkninger i mange år, og de er spesielt sårbare i neste svangerskap.
Foto: Sna Dar
Månedene etter en dødfødsel er for mange kvinner preget av sorg, angst og depresjon. Vi har imidlertid visst lite om hvordan deres psykiske helse og livskvalitet påvirkes på lengre sikt.
Mitt doktorgradsprosjekt er basert på spørreskjema- og registerdata fra en kohort utført ved Oslo universitetssykehus og fra Den norske mor-og-barn-undersøkelsen (MoBa). Vi fant at etter 5–18 år var det ingen forskjell i selvrapportert livskvalitet og depresjon blant kvinner med tidligere dødfødsel, sammenlignet med kontrollgruppen, etter kontroll for bakenforliggende faktorer. Imidlertid hadde 32 % et forhøyet nivå av posttraumatiske stressymptomer. Å ha holdt barnet etter dødfødselen var forbundet med mindre symptomer. Kvinner med tidligere dødfødsel hadde høyere forekomst av angst- (23 % versus 4–6 %) og depresjonssymptomer (20 % versus 10 %) i neste svangerskap, sammenlignet med andre gravide. De hadde også flere svangerskapskontroller og oftere indusert fødsel (42 % versus 9–18 %) og keisersnitt (32 % versus 11–16 %), men dette kunne i liten eller ingen grad forklares av angst eller redsel for å føde.
Helsepersonell bør være oppmerksom på at noen kvinner strever med symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stress i lang tid etter en dødfødsel og spesielt i neste svangerskap. Helsehjelpen som gis til denne pasientgruppen, og effekten av intervensjoner i senere svangerskap, bør undersøkes i fremtidige studier.
Disputas
Ida Kathrine Gravensteen disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 14. juni 2017. Tittelen på avhandlingen er Stillbirth: Women´s long-term quality of life, mental health and the subsequent pregnancy – results from two observational studies on women with a history of stillbirth.
