Kvinners kamp om å få bestemme over sin egen kropp ble fremmet allerede i 1913 , og nådde en viktig milepæl i 1978 med loven som ga kvinner rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Det bør være enighet om at abort bør velges på best mulig kunnskapsgrunnlag. Hofmann og Slagstad sitt innlegg om ikke-invasiv prenatal test (NIPT) og fremtidens fosterdiagnostikk (1) kan, etter min mening, karakteriseres som et nifst gufs fra fortiden, som vitner om manglende respekt for at kvinner selv kan ta avgjørelser vedrørende sin egen kropp.
Hofmann og Slagstad har tidligere i sommer gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter i Morgenbladet (2), hvilket jeg imøtegikk (3). Likevel fortsetter de sin argumentasjon med en del nye momenter som slett ikke forbedrer deres korstog mot ikke-invasiv prenatal test. Argumentasjonen likner motstanden mot ultralydundersøkelse av gravide, en motstand som nå langt på vei har forstummet, slik at de fleste gravide kvinner nå får utført en slik undersøkelse. Min spådom er NIPT-testen innen fem år vil ha samme status - uansett hva enkelte måtte mene om det.
Det er utrolig at Hofmann og Slagstad tror bruken av NIPT-testen kan begrenses gjennom et av de innfløkte regelverk som de foreslår og som stygt minner om gamle dagers abortnemnd. Når gravide kvinner etterhvert får kunnskap om NIPT-testen vil nok mange be om undersøkelsen, enten den utføres i Norge, eller ved å sende en enkel blodprøve til utlandet. På internett finnes det allerede tallrike tilbud, metoden er under stadig effektivisering, og prisene blir lavere. Det utføres årlig 14 500 aborter i Norge, stort sett på normale fostre. NIPT-testen kan påvirke antallet opp eller ned, men det er uforståelig at Hofmann og Slagstad vil innskrenke kvinners rett og mulighet til å vite mest mulig om det barn de bærer frem.
