Dag-Helge Rønnevik mener jeg burde omtalt de bakenforliggende årsakene til sykdom (de sosiale helsedeterminamtene) i mitt innlegg om todeling av helsetjenesten, og skriver videre at tilgang til gode helsetjenester har mindre betydning for folkehelsa enn vi leger liker å tro. Jeg er helt enig i at de bakenforliggende årsakene er avgjørende for en god folkehelse.
Legeforeningen har alltid ment at det viktigste folkehelsearbeidet skjer utenfor helsetjenesten: Det handler om gode og trygge oppvekstsvilkår, hindre ensomhet og frafall fra arbeidslivet, fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Men når sykdommen først inntreffer, er det vår oppgave å sikre like god behandling og oppfølging til alle. Tegn i tiden tyder på at vi ikke gjør det: Mennesker med høy inntekt eller lang utdanning ser ut til å motta flere tjenester på poliklinikk på sykehus og legespesialister utenfor sykehus. Det er vist at rike og høyt utdannede oftere får operasjon mot lungekreft (1). Denne utviklingen uroer meg. Hvis folk mister troen på at de får god hjelp når de blir alvorlig syke, da vil oppslutningen om dette skattefinansierte offentlige helsevesen gå ned. Derfor er den store debatten om ressurser viktig. Legeforeningen arrangerte nylig et frokostmøte sammen med Tankesmien Agenda der forebygging og todeling av helsetjenesten var tema. Legeforeningens mål er nettopp å jobbe for begge deler: En offensiv og ambisiøs folkehelsepolitikk og en sterkt offentlig helsetjeneste.
