I en artikkel i Tidsskriftet ble det beskrevet en mann med hemosiderinavleiring i hjernen (1). Man får i denne artikkelen inntrykk av at CT thorax, abdomen og bekken inngår i utredningen av demens hos en pasient i 90-årene med tidligere hjerneblødning. Videre beskrives at man også har gjort CT caput, spinalpunksjon, EEG og MR caput i utredningen, og funnet både Alzheimers sykdom og hemosiderose. De spesifikke betraktningene rundt Creutzfeldt-Jakobs sykdom gir inntrykk av at denne sjeldne tilstanden særlig ble vurdert som differensialdiagnose og årsak til pasientens sykehistorie.
Etter min mening framstår dette samlet som overdiagnostikk og i overkant «flinkt». Ukritisk overforbruk av bildediagnostikk og prøvetakning som en del av «brede» utredninger er et stort problem i dag, og vil bli et enda større problem framover dersom demensutredning hos pasienter i 90-årene skal gjøres som beskrevet her. Creutzfeldt-Jakobs sykdom bør neppe være det første man tenker på som årsak til denne sykehistorien. Realisme, edruelighet og riktig ressursbruk etterlyses.
