Bedriftslege Anne Kristine Jordal mener at godt arbeidsmiljø er viktigere enn noen gang.
UROLIG: Anne Kristine Jordal mener det er avgjørende å ta vare på og utvikle arbeidsmiljøet i virksomhetene fremover. Hun er tillitsvalgt i Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) og bedriftslege i FRAMO, en global leverandør av pumpesystem til shipping og annen oljerelatert virksomhet. Foto: Privat
20. november arrangeres konferansen Arbeidshelse 2017 i regi av Legeforeningen, Norsk Industri, LO, NHO, Arbeidstilsynet med flere. På konferansen kommer blant andre direktør i NAV Sigrun Vågeng, president i Legeforeningen Marit Hermansen og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen for å diskutere hvordan man kan ivareta arbeidstakere samtidig som man sikrer et effektivt og lønnsomt arbeidsliv. Årets konferansetittel er: «Hvor er mennesket i fremtidens arbeidsliv?»
– Bedriftslege Anne Kristine Jordal, kan mennesket forsvinne helt fra arbeidslivet?
– Nei, uansett hvor mye digitalisering og automatisering vi utvikler i fremtiden, vil mennesker være en naturlig del av arbeidslivet.
– Hva blir den største utfordringen for arbeidsmiljøet i fremtiden?
– Å bevare sosiale relasjoner gjennom trepartsmodellen og å bevare arbeidstakeres integritet i et kunnskapsintensivt arbeidsmiljø.
– Hvor kommer arbeidsmedisineren inn?
– Vi er kunnskapsmedarbeidere i felt. Vi innehar kunnskap som omfatter både arbeidsliv og til dels privatliv, og vi handler i tråd med dette.
– Du er selv bedriftslege. Hva er din rolle i bedriften du jobber i?
– Jeg liker å betrakte meg selv som portør. Den som både er ute i produksjonen, og som gir råd og veiledning til ledelsen. Vi er et bindeledd mellom der beslutninger blir tatt til der arbeidet skal utføres: Et nøytralt talerør begge veier.
– Hvordan har din jobb endret seg?
– På generell basis kan man si at bedriftslegen tidligere fungerte som en høyrehånd for direktøren. I dag er samtlige bedriftsleger sortert inn under HMS eller HR-avdelinger.
– Hva har det å si i praksis?
– Det stiller større krav til at vi tør å stå for det vi mener utfra kartlegginger og målinger. Det gjelder alt fra å følge regelverk og bedriftsinterne krav – til å gi organisatoriske råd til ledelse, HMS, vernetjeneste og medarbeidere. Vi må ha en bedre risikoforståelse enn tidligere, i alle ledd.
– Hvilken type risiko tenker du på da?
– For eksempel kan det være en stor utfordring for lærlinger på 17 år å forstå sin rolle i organisasjonen, rapporteringssystemene og risiko for egen helse i arbeidslivet.
– Hva gjør dere for dem?
– Vi jobber forebyggende, gjennom opplæring og undervisning, og vi sørger for samarbeid mellom ulike avdelinger. Vi følger lærlingene over tid og har dialog med dem i felt. En bedriftslege har en unik mulighet til å følge en ansatt på sin yrkesaktive reise. Denne særstillingen har ingen andre leger.
– Kan ikke andre helseaktører ta dette ansvaret, for eksempel fastlegen?
– Nei, vi jobber i hovedsak forebyggende for å unngå at problemene faller inn under for eksempel psykiatri og allmennmedisin. I spesielle tilfeller som In Amenas-angrepet og 22. juli-terroren er vi de usynlige medarbeiderne som er der i det daglige når alle andre etater har trukket seg bort.
– Hva du tenker om behovet for arbeid med arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser generelt i de kommende årene?
– Norske arbeidstakere må ta inn over seg at vi vil få et mer globalt arbeidsliv. Det vil blant annet innebære at den tradisjonelle åtte-til-fire-arbeidsdagen trolig blir endret for mange. Nasjonalt er den norske arbeidsmiljømodellen viktigere enn noen gang. Nå venter vi på resultatet fra arbeidsrettssaken mellom Legeforeningen og Spekter. Jeg tror utfallet vil skape presedens for mange andre organisasjoner.
– Hvordan sikrer vi et trygt arbeidsliv?
– Jeg mener at den norske stat trenger fotsoldater som arbeidsmedisinere ute i felt. Man må ha kunnskap om hva en jobb med dens eksponeringer innebærer. Dessverre tror jeg vi må oppleve å få en hendelse som må belyses rettslig før AS Norge tar inn over seg det globale arbeidsliv.
