Tett oppfølging fra primærhelsetjenesten bedrer effekten av blodtrykkssenkende behandling i lavinntektsland.
Foto: DPA
Høyt blodtrykk er en viktig årsak til hjerte- og karsykdom. Det er beregnet at rundt en tredel av alle voksne personer i verden har høyt blodtrykk, og av disse lever 75 % i lav- og mellominntektsland, hvorav færre enn en tidel lykkes i å senke blodtrykket til mindre enn 140/90 mm Hg. Det er derfor behov for flere effektive tiltak for å bedre blodtrykksbehandlingen i lav- og mellominntektsland.
I en fersk studie fra Argentina ble effekten av en kombinasjon av flere tiltak for å gi bedre blodtrykksbehandling undersøkt (1). Ni primærhelsesentre med 689 pasienter ble randomisert til standard behandling, mens ni sentre med 743 pasienter ble randomisert til en pakke med forskjellige intervensjoner: Utdeling av automatiske blodtrykksmålere og tablettdosetter til pasientene samt veiledning i livsstilsendringer og om riktig bruk av blodtrykkssenkende medisiner for pasienter og deres familiemedlemmer. Helsearbeidere i intervensjonsgruppen fikk relevant etterutdanning, og de reiste på månedlige hjemmebesøk til pasientene det første halvåret, deretter annenhver måned.
Etter 18 måneder var systolisk blodtrykk redusert med gjennomsnittlig 19,3 mm Hg i intervensjonsgruppen, mot 12,7 mm Hg i kontrollgruppen (p < 0,001). Reduksjonen for diastolisk blodtrykk var henholdsvis 12,2 mm Hg og 6,9 mm Hg (p < 0,001). Langt flere oppnådde velkontrollert blodtrykk i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen (73 % mot 52 %).
Studien tyder på at programmet var effektivt, men det er uklart hvilke deler av intervensjonen som bidro til effekten. Kostnad-nytte-effekten er heller ikke undersøkt.
